LES FORSLAGET OG INNSTILLINGEN HER

Matvareberedskap for samfunnet, ikke for bonden

Matvareberedskap er evnen til å forsyne befolkningen med mat i en krise. Denne beredskapen er ikke til for bondens skyld, men for samfunnet som helhet.

Det å produsere mest mulig mat på egne ressurser er den beste matberedskapen for en nasjon. Et beredskapslager er uansett utforming en løsning på kort sikt, mens den langsiktige beredskapen ligger i å ha en løpende produksjon. Den løpende produksjonen kan imidlertid variere betydelig over år. For korn, som er den råvaren som betyr relativt mest i vårt kosthold, og som dermed er viktig både for vår sjølforsyning og vår beredskap, trenger man ikke se lenger kornhøstene i 2018 og 2019 for å se hvor stor forskjell det kan være mellom år. Som følge av klimaendringene er det utsikter til hyppigere tilfeller av både tørke og flom.

I Norge har vi en relativt lang sesong uten jordbruksproduksjon. Ved en eventuell forsyningskrise i perioden før en ny avling kan høstes vil vi i dag ikke kunne forsyne befolkningen med kornbaserte produkter i perioden fram til en eventuell ny avling er klar til foredling. I rolige tider løser vi disse årlige svingningene ved hjelp av verdensmarkedet for korn. Norges Bondelag mener imidlertid det er naivt å tro at man til gjennom alle kriser skal kunne kjøpe og importere all den mat vi ønsker. Den pågående pandemien har gitt et innblikk i hva som kan skje når nasjoner er bekymret for forsyning av mat og utstyr til egne innbyggere.

Tilbakevendende diskusjon

Beredskapslager for matkorn i Norge ble endelig avviklet i 2003, men allerede i 2013 kom første anbefaling om gjeninnføring. Siden har beredskapslager vært et jevnlig tema i rapporter og debatter.

I etterkant av tørkekrisa i landbruket i 2018 vedtok Stortinget ei krisepakke som sammen med avlingsskadeordningen bidro til at vi unngikk konkurser og økonomiske tragedier. Med bakgrunn i erfaringer fra tørkekrisa, ba Norges Bondelag næringskomiteen om å sette av midler for etablering av beredskapslager for korn i Statsbudsjettet for 2019. Stortinget ba også regjeringen om å fremme egen sak for Stortinget om dette i løpet av 2019. Forslaget ble ikke fulgt opp hverken i 2019 eller statsbudsjettet for 2020.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at Stortingets vedtak er fulgt opp og svart ut. Mindretallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det motsatte og står på at regjeringen burde fremme sak om etablering av beredskapslager.

Norges Bondelag har vært tydelige på at regjeringa må følge opp anmodninger fra Stortingsflertallet om å etablere et beredskapslager for korn. Det er et godt tidspunkt å gjøre det nå, i en tid der forståelsen for og ønsket om beredskap er stort i befolkningen. Som med debatten om beredskapen på medisiner og smittevernutstyr vi har fått i forbindelse med pandemien, mener vi det er klokt å ha en fysisk beredskap her hjemme og ikke kun gjennom et marked.

Forslaget fra Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum, Sp, blir debattert i Stortinget 9. juni.