Støtte fra klimaorganisasjonene
Bondelaget opplever stor støtte til økt satsing på klimasmart landbruk. - Listhaug har avlyst det grønne skiftet i landbruket, skriver ZERO.
Sentralt i jordbrukets krav i årets jordbruksforhandlinger er satsingen på et klimasmart landbruk. Blant annet handler dette om å utnytte mest mulig av det norske jordbruksarealet på en bærekraftig måte. Tilbudet fra regjeringen mangler klimaprofil, og dette har utløst støtteerklæringer fra flere klimaorganisasjoner.
Zero: jordbruksoppgjør uten spor av klima
- Landbruksminister Sylvi Listhaug har avlyst det grønne skiftet i landbruket. Alt som kunne satt Regjeringen på klimasporet i landbruket, er kuttet. Dette går i stikk motsatt retning av retorikken fra miljøvernminister Tine Sundtoft om grønt skifte og klimagasskutt i alle sektorer. Vi forventer at Regjeringen i de videre forhandlingene med landbruket legger på plass disse pengene igjen, sier nestleder i miljøstiftelsen ZERO Kari Elisabeth Kaski.
Natur & Ungdom: Statens tilbud er et hån mot de som produserer maten vår. Gi oss norsk mat på norske ressurser.
- Natur og Ungdom krever at Sylvi Listhaug gjør en snuopperasjon i sitt tilbud og gir oss den matsikkerheten vi trenger! Årets jordbruksoppgjør gir oss en pekefinger på hva slags endringer vi kan se i landbruket de neste fire årene. Natur og Ungdom ser med vantro at Regjeringen legger opp til mer fôrimport og dårligere kornpriser. De dårlige kornprisene vil føre til nedleggelse av gårder og kan føre til og brakklegging av norsk matjord, skriver Natur & Ungdom.
SABIMA: Forslaget fra Listhaug er katastrofalt for kulturlandskapet og biomangfoldet i Norge, sier Christian Steel i miljøorganisasjonen SABIMA til Nationen. – Det spredte jordbruket og beitedyra, som tar vare på kulturlandskap, blir dermed borte fra mange områder i Norge. Beitedyrene konsentreres til store bruk, og vil dermed ikke kunne beite i hele Norge i like stor grad som før.
- Statsminister Erna Solberg har sagt at klima skal gjennomsyre alt av politikk fra denne regjeringen. Dette tilbudet tar ikke det på alvor. Her legger regjeringen blant annet opp til en stor omfordeling av midler fra mange små gårdsbruk til noen få store. Det vil gjøre det vanskelig å holde landets jordbruksarealer i drift i framtiden, og å øke produksjonen av mat på norske ressurser, sa bondelagsleder Nils T. Bjørke da han mottok tilbudet tirsdag denne uka.
Klimaendringer truer verdens framtidige tilgang på mat. Konflikter og uro skaper et mer uforutsigbart verdensmarked. Her hjemme blir vi stadig flere, og samtidig byr klimaendringer og tøffere vær på utfordringer for matproduksjonen også her til lands.
Mer om klimasatsingen: Klimavennlig landbruk er å utnytte våre nasjonale ressurser.
Klimatiltak i landbrukets krav:
- Økt arealbruk – ta hele landet i bruk. Det må være lønnsomt å tilpasse driftsenheten til ressursgrunnlaget.
- Økt arealavkastning – bruke virkemidler som stimulerer til økt produksjon og bedre kvalitet prioriteres. Økonomiske virkemidler må stimulere til mengde og kvalitet, slik at vi får mest mulig ut av de ressursene som settes inn i produksjonen.
- Produksjonsfordeling – stimulere til kornproduksjon der det er mulig, ha grovfôrbasert husdyrhold i andre områder. Produksjonsfordelingen i norsk landbruk er avgjørende for norsk sjølforsyningsevne. Skal produksjonsfordelingen opprettholdes må det være lønnsomhet både i kornproduksjonen, og grovfôrbasert husdyrhold i andre områder av landet.
- Klimavennlig landbruk – oppnå bærekraftig ressursbruk og robusthet i forhold til klimaendringer. Det må være lønnsomhet i å drive landbruket på en bærekraftig måte, tilpasset lokalt ressursgrunnlag. Det må stimuleres til utvikling av biogassproduksjon, sortsutvikling og klimavennlig agronomi og teknologi.
