Støtte fra Bondelaget gir resultat i kriserammede Malawi
Norges Bondelag støtter prosjektet "Bønder støtter bønder i Malawi". I år er det samlet inn 100 000 kroner, i tillegg til en enkeltbevilgning på 150 000 fra styret i Bondelaget.
I Bondelaget har både lokallag, enkeltpersoner og styret gitt penger til prosjektet i Malawi.
Trenger hjelp
Dette er et viktig bidrag for bønder i Malawi. Og det trengs. Malawi står i en alvorlig kombinasjon av ekstremvær, høye priser og kraftige bistandskutt.
Prosjektene som Bondelaget støtter i Malawi, er spesielt rettet mot småskala bønder for å øke kapasiteten for å tilpasse seg klimaendringer. Dette arbeidet bidrar til økt matsikkerhet og ernæring i landet. Malawi er blant landene som rammes hardest av klimaendringer og økonomiske sjokk.
Norsk bondesolidaritet
- Norske bønder kjenner igjen mange av utfordringene – om enn i mindre dramatisk skala, sier Åse Sundvor, som sitter i styret i Norges Bondelag og er ansvarlig for prosjektet på vegne av Bondelaget. Også her hjemme bygger vi trygg matproduksjon på kunnskap, samarbeid og lokalt eierskap. - Det at vi er med på å styrke unge bønder og lokalsamfunn i Malawi, som nå står midt i en akutt sultkrise er veldig viktig, sier hun. 
-Mange lever i ren overlevelsesmodus
Phillip Tegha, Utviklingsfondets landdirektør i Malawi, beskriver situasjonen som dramatisk. Ekstremvær, inflasjon, valutakrise og kutt i internasjonal bistand treffer hardt.
-Etter at USAID trakk seg ut, har kampen om midler blitt betydelig tøffere, sier Tegha. Myndighetene i Malawi har nå erklært nasjonal katastrofe som følge av matmangel og sult. De ber internasjonale aktører om nødhjelp i form av mat.
Situasjonen forverres av prisøkninger og økende fattigdom. Da Verdensbanken i 2024 justerte fattigdomsgrensen fra én til tre dollar dagen, steg andelen som regnes som fattige fra 70 til 75 prosent. Samtidig har prisene på kunstgjødsel økt med 65 prosent og frøprisene med 40 prosent. Bare 10 prosent av bøndene har råd til frø for neste sesong.
Matmangelen rammer også tidligere enn før. – Vanligvis starter den magre sesongen i november. I år gikk mange tom for mat allerede i september. Folk er svært bekymret for hvordan de skal klare seg fram til mars, sier Tegha.
Lokal organisering gir håp
Til tross for krisen viser Utviklingsfondets programmer at lokal organisering gir konkrete resultater. I 2024 fikk over 11 000 bønder styrket sin kornproduksjon, og nesten 3 000 foreldre deltok i opplæring om ernæring og barnehelse. Over 60 prosent av kvinnene i programmene rapporterer at de har fått større innflytelse både i husholdningen og lokalsamfunnet.