Regjeringen og SV er enige om en budsjettavtale. Om landbruk heter det at Stortinget ber regjeringen legge fram en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet. Det skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.

– Jeg er veldig fornøyd med at det med SVs stemmer er flertall på Stortinget for å gi bonden en inntekt på linje med andre grupper. Stortinget kommer til å vedta et nytt inntektsmål, det er avgjørende for næringa. Det er også bra at regjeringspartiene og SV er tydelige på at planen for å få dette til skal komme i 2022. Men jobben med å tette inntektsgapet, den må starte allerede i vårens jordbruksoppgjør, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.

I juli 2022 kommer Grytten-utvalget med sin rapport over tallgrunnlaget for jordbruksoppgjørene, og det blir et viktig grunnlag for opptrappingsplanen.

– Når stortingsflertallet går for et nytt inntektsmål er det en anerkjennelse av situasjonen som bonden står i nå, og ikke minst en klar beskjed om en satsing på norsk matproduksjon.

Bjørn Gimming

Etablerer virkemiddel for klimapolitikken

For å gjennomføre nødvendige klimatiltak i jordbruket, har Bondelaget bedt om økonomiske virkemidler. Ett av de nyeste er å etablere Bionova, en ordning hvor bonden kan hente økonomisk støtte til konkrete tiltak for å redusere klimautslipp og øke karbonopptaket i jorda.

I budsjettavtalen er det nå enighet mellom regjeringen og SV om å etablere Bionova med midler utenfor jordbruksavtalen. Det er satt av 30 mill.kr. som en første avsetning.

– Det er veldig bra at Stortinget nå går inn for å etablere Bionova. Økonomisk støtte er avgjørende for å få gjennomført de mange gode klimatiltakene som ligger i Landbrukets klimaplan, påpeker Gimming.

– Klimatiltakene skal gjennomføres hos den enkelte bonde, og med en utfordrende økonomisk situasjon er det viktig med utløsende virkemidler. Det er også understreket at virkemidlene skal gjelde for alle bønder, sier Gimming.

I avtalen står det at tiltak i Bionova skal innrettes slik at det gir bønder med ulik driftsform og av ulik størrelse i alle deler av landet reell mulighet til å motta midler til klimatiltak på sin gård.

Investeringsmidler til små og mellomstore bruk

I avtalen blir det også stadfestet at Stortinget ber regjeringen om å sikre at investeringsmidler bidrar til å realisere løsdriftskravet for små og mellomstore bruk. Forslaget fra regjeringa om 200 mill.kr. utenfor jordbruksavtalen blir stående.

– Inntektsløftet Stortinget vedtar er svært viktig for bonden, men økte investeringsmidler gjør det mulig for flere små og mellomstore bruk å ta steget for ei framtidig drift. Det er disse bruka spredt over landet som det er viktig å få med videre, understreker Bjørn Gimming.