Stortingets næringskomité ba torsdag regjeringen om å fremme forslag om jordvernstrategi i Norge. Saken var til høring 11. februar, hvor mange aktører var representert, deriblant Norges Bondelag.

Komiteen viser til at det er stor vilje i befolkningen til et mer aktivt jordvern og at jordverndebatten ikke er et særnorsk fenomen. Europakommisjonen de siste årene har kommet med flere rapporter som understreker farene ved et svakt jordvern.

Marit Arnstand (Sp) leder næringskomiteen.

- Avgjørende med nasjonal styring

Komiteen påpeker at det ikke alltid bare er samfunnsinteresser som står opp mot hverandre i spørsmål om omdisponering. Det kan også være nasjonale interesser mot lokale interesser.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug har i flere tilfeller støttet kommuner i nedbygging av matjord fordi kommunene ønsker det. Komiteen støtter ministeren i at beslutninger som har lokal interesse skal tilstrebes lokale prosesser

Likevel mener komiteen at i saker der nasjonale fellesskapsinteresser står i strid med lokale interesser, bør nasjonale retningslinjer vurderes.

- Ambisiøse, nasjonalt fastsatte mål innebærer et behov for sterkere nasjonal styring og bedre nasjonale retningslinjer for å sikre et sterkere jordvern, skriver de, i tillegg til at det kan være behov for sterkere og klarere virkemidler i lovverket.

- Oppgaven kan ikke overlates til kommunene

Generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge, mener at komiteen har tatt et viktig steg for å styrke jordvernet.

- Det er viktig at Stortinget fastslår at matjord er en viktig nasjonal ressurs som trenger særlig beskyttelse. Denne oppgaven kan ikke overlates til kommunene. Uttalelsen fra komiteen går i retning av at det kreves sterke nasjonal styring av dette, sier Skorge.

- Regjeringen sier i sin plattform at jordvernet skal veies opp mot samfunnets behov. Nå har komiteen slått fast at jordvern i seg selv er et samfunnsbehov og krever at regjeringen legger fram en jordvernstrategi for Stortinget.

Komiteen foreslår og påpeker blant annet:

* Sterkere og klarere virkemidler i lovverket
* I tilfeller hvord jordvernet må vike, kan utbygger sørge for finansiering av nydyrking.
* Siden det kreves et sted mellom to til fire dekar nydyrking per dekar matjord som bygges ned, er ikke nydyrking en løsning alene.
* Pålegg om at kommunene tar i bruk jordsmonnskartlegging i arealplanleggingen.
* Jordflytting, jorderstatningsfond, vernehjemmel i jordloven, og nye omdisponerings- og matjordmål er elementer som bør vurderes inn i en jordvernstrategi.
* De totale samfunnsøkonomiske kostnadene ved å bygge ned matjord vektlegges i sterkere grad.