Stortingsvedtaket skjedde i forbindelse med behandlingen av den såkalte Globaliseringsmeldingen, og utfasing av eksportsubsidiene til norsk landbruk er i tråd med enigheten i WTO før jul. I dagens stortingsdebatt understreket flere partier viktigheten av avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene for landbruket.

Skorge viser til at frafallet av eksportstøtten vil ramme melkeproduksjonen og næringsmiddelindustri hardt. Bortfallet av melkevolumet tilsvarer en melkeproduksjon i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus og et inntektstap tilsvarende ca 370 mill. kroner. I tillegg kommer tap av inntekter i blant annet kjøttproduksjon.

- For å unngå de verste konsekvensene trenger vi gode avbøtende tiltak inn i neste års statsbudsjett. Vi registrer at flere av partiene på Stortinget støtter oss her, og vi håper på drahjelp i denne saken fremover, sier Skorge.

Opprinnelig var 2019 foreslått som frist for utfasing av norsk eksportstøtte. 2019-forslaget ble ble fremmet av Utenriks- og forsvarskomiteen før enigheten i WTO. I WTO-avtalen inngått før jul ble det satt en frist om utfasing innen 2020.  Det har imidlertid vært ulike signaler fra regjering og storting om hvorvidt man ville utsette fristen for utfasingen med ett år. Norges Bondelag er fornøyde med at forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at utfasing av eksportstøtte ikke bør skje før i 2020, fikk flertall i Stortinget.

- Frafallet av eksportstøtten er dramatisk for norsk melkeproduksjon og vi trenger den ekstra tiden for nødvendig omstilling. Det er bra at forslaget fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet om å fase ut eksportstøtten innen 2020, altså ett år senere enn opprinnelig forslått av regjeringen, fikk flertall i Stortinget, sier Per Skorge.

For mer informasjon, kontakt:

Per Skorge, tlf: 975 24 938