- Stortinget må rydde opp nå

Av Ole Marius Aune Sandmo,
  • Tips en venn om denne siden

Utredning viser at den norske rovdyrpolitikken kan bryte mot europeiske menneskerettigheter.

Innenfor rovdyrsonene benytter stadig færre bønder seg av retten de har til å la sau og lam beite i utmarka. Årsaken er at her har norske myndigheter gitt rovdyrene førsteprioritet. 

Myndighetene erstatter i dag dyr som blir drept på beite, men hva skjer om tapene blir så store over så lang tid at eneste alternativ er å gi legge ned driften? De fleste som har tapt næringsgrunnlaget sitt på denne måten har ikke fått en krone i erstatning.

Professor Stig Solheim. Foto: Cecilie Svendsen/UiTStig Harald Solheim er professor ved Universitetet i Tromsø og en av landets fremste eksperter på den Europeisk menneskerettskonvensjonen. På oppdrag fra Norges Bondelag har han vurdert norsk rovdyrpolitikk opp mot bestemmelsen om eiendomsrett i den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Solheim konkluderer med at den norske praksisen med ikke å erstatte tapt næringsgrunnlag kan bryte mot EMK.

Last ned hele vurderingen fra Solheim her. 

Rovdyrsoner – det samme som ekspropriasjon?

Mange steder i landet har sauebønder opplevd store tap til rodyr i mange år. Tap av 30-50 prosent av besetningen i løpet av en sesong er ikke uvanlig. Slike situasjoner medfører store økonomiske tap, men også en tøff psykisk belastning bonden. For mange er eneste alternativ å gi seg med beitedyr.

Solheim mener at i tilfeller hvor noen mister sitt levebrød som følge av opprettelsen av ynglesoner for rovdyr, så bør det vurderes om ”gjeldende kompensasjonsordninger oppfyller de strenge krav som gjelder ved ”de facto” ekspropriasjon.”

”At kompensasjonsordningene for ynglesoner for rovdyr er så vidt forskjellige fra andre verneområder, kan være i strid med prinsippet om ”good governance”. Særlig gjelder dette siden denne forskjellen ikke synes å være begrunnet godt fra lovgivers side, og at man ikke har vurdert de ulike interesser mot hverandre. En regel som likestiller grunneiere som rammes av opprettelse av ynglesoner for rovdyr med andre vernesoner, vil derfor etter mitt syn være mest i samsvar med konvensjonsforpliktelsene." Skriver Solheim

Har tapt fire milliarder kroner

Gaupe tar sau på utmarksbeite.

Det finnes ingen offisiell statistikk over hvor mange som har måttet gi seg med beitedyr direkte som følge av tap til rovdyr i Norge, men beitenæringa anslår at dette gjelder så mange som opp mot 1000 personer i løpet av de siste 25 årene. Ca. 100 personer har fått støtte til å legge om til annen landbruksproduksjon, men uten at dette på langt nær dekker alle omstillingskostnadene, 

Dersom staten skulle ekspropriert beiteretten og næringsgrunnlaget på eiendommene til disse 1000 sauebøndene ville det kostet anslagsvis 4 milliarder kroner i erstatning. Bøndene har fått 0.

I en reportasje som ble sendt på TV2 i går fikk vi møte den tidligere sauebonden Ola Sjøli fra Trysil. Han holder til i et område som i dag er forvaltningsområde for alle de fire store rovdyrene. Store tap til rovdyr og lang tid førte til at han måtte gi opp saueholdet i 2008. Situasjonen som faren opplevde førte til at sønnen heller ikke ønsket å føre gårdsdriften videre. Til TV2 sier Sjøli at han regner med at det aldri vil bli drevet sau på gården igjen.

- Vi føler at det er store verdier som er blitt tatt fra oss uten at vi føler at vi har fått fem øre i kompensasjon for det. Det har storsamfunnet mer eller mindre stjålet fra oss, sier Sjøli til TV2.

Se TV2-reportasjen og les saken her. 

- Stortinget må rydde opp

Leder Lars Petter Bartnes i Bondelaget krever at det ryddes opp. 

- Ved å gi rovdyrene førstepriorietet har norske myndigheter tatt fra disse menneskene grunnlaget for å drive næring. I praksis er dette ekspropriasjon uten erstatning. Dette må Stortinget nå rydde opp i ellers må vi få avklart spørsmålet gjennom domstolene, sier Bartnes. 

- Enten så må bonden sikres mulighet til å utnytte det næringsgrunnlaget han eller hun har rett til å utnytte i utmarka, ellers så må myndighetene sørge for at næringsutøvernes tap blir erstattet fullt ut, sier han.  

 

 

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Årsmøte 2018 salen

Høydepunkter fra generaldebatten

Markedsregulering, omdømme, dyrevelferd og klima er bare noen av de mange temaene som engasjerte delegatene i generaldebatten på årsmøtet.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere