Stortinget må få på plass et bredt forankret tallgrunnlag

Under det tradisjonsrike Varhaugmøtet denne uka kom Bjørn Gimming med en klar oppfordring til politikerne: Det er på høy tid at Stortinget sikrer et nytt, solid tallgrunnlag med bred politisk oppslutning.
-Jeg har tro på framtida, men forhandlingsinstituttet står på vaklende grunn. Vi trenger et tallgrunnlag for å beregne bondens inntekt som gir jordbruksforhandlingene legitimitet og forutsigbarhet for norske bønder. Dette handler om en rettferdig inntektsinntektsutvikling for oss som sikrer norsk matproduksjon og bidrar til trygghet og beredskap, sier Gimming.
Plasserer ansvaret i Stortinget
Bondelaget kan ikke ta ansvar for at politiske partier finner sammen i Stortinget, understreker Gimming. Det er politikernes jobb.
-Vår oppgave er å kjempe for et best mulig resultat for norske bønder. Politikernes oppgave er å vedta et tallgrunnlag som står seg over tid, og som skaper stabilitet for fremtidige jordbruksoppgjør. Nå går toget, enten er man med eller ikke, og vi vil uten tvil ha flest mulig partier om bord, sier Gimming.
Politikk er det muliges kunst
- Vi kan ikke bære ansvaret for om ulike politiske partier til syvende og sist slutter seg til et flertall for hvordan bondens inntekt skal beregnes eller ikke. Politikk er det muliges kunst, og partiene må selv velge hva de vil slutte seg til. Om noen står utenfor beslutninger fordi de mener det går for langt, eller fordi det ikke går langt nok, er det partienes eget valg, sier Gimming, og understreker at Bondelagets klare oppfordring er at flest mulig inngår i flertallet for et nytt tallgrunnlag.
Landbrukspolitikk handler om mer enn bønder
Landbrukspolitikken handler ikke bare om bøndene, men om hvordan norske politikere sikrer landets innbyggere tilgang til mat i en urolig verden. En økt selvforsyning fra 40 til 50 prosent er et mål for samfunnets trygget for tilgang på mat. - Det handler om matproduksjon på norske ressurser slik at vi kan dekke eget behov dersom forsyningskanaler svikter. Uro, naturkriser eller at andre land må beholde sin mat til egen befolkning er realistiske scenarioer. Vi som bønder vil bidra for å sikre folk det de trenger, og derfor jobber Norges Bondelag hver dag, og på ulikt vis, for å skape bred politisk forståelse og tilslutning til det vi mener er en fremtidsrettet landbrukspolitikk, sier Gimming.
Forhandlingene er avgjørende
Jordbruksforhandlingene er en grunnstein i norsk landbrukspolitikk. Mens Stortinget setter målene og regjeringen leder forhandlingene, har Bondelaget og Småbrukarlaget en unik mulighet til å påvirke inntektsrammene og fordelingspolitikken.
Andre, og ikke minst bønder i andre land, misunner oss dette systemet. At norske bønder og Staten hvert år kan sitte rundt et bord og forhandle er mer verdifullt enn mange synes å tro. Men det fungerer bare dersom vi har et tallgrunnlag som er robust og anerkjent av partene.
Bjørn Gimming
Valg 2025 med landbruk på dagsorden
Med et stortingsvalg i september som nærmer seg, varsler Bondelaget en offensiv innsats for å sette landbrukspolitikken på dagsorden. Folk flest vil ha norsk landbruk og trygg matproduksjon, og undersøkelser viser at bønders omdømme i Norge er godt. Befolkningen har stor tillit til norske bønder. -Det må speiles i politikken. Vi skal være tydelige i valgkampen og vise hvordan nettopp landbruket er en stabiliserende kraft i en urolig verden, sier Gimming.
Bondelaget har allerede hatt over 70 møter med de politiske partiene for å påvirke programmene deres, og oppfordrer nå egne medlemmer til å delta aktivt i lokale partimøter for å sikre at landbruket får prioritet.