Stort juridisk handlingsrom for ulvefelling

Av Anne C. Wangberg,
  • Tips en venn om denne siden

Professor Eivind Smith var krystallklar om at det er handlingsrom i jussen i forhold til ulvevedtaket, og han var dypt uenig i klima-og miljøvernminister Vidar Helgsen tolkning av loven.

Det juridiske handlingsrommet for å følge opp Stortingets ulveforlik er klart til stede. Det var den entydige konklusjonen fra de tre juridiske spesialistene på dagens seminar om hvilket handlingsrom loven gir for felling av ulv.

-Bakgrunnen for at jeg begynte å interessere meg for denne saken er den eiendommelige rollen jussen har blitt tildelt. Og ministerens bruk av jussen er eiendommelig, sa professor Eivind Smith, Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, med klar henvisning til klima –og miljøminister Vidar Helgesen (H) manglende gjennomføring av Stortingets ulveforlik.

Helgesen har hele tiden brukt jussen som forklaring på at det ikke finnes hjemmel i loven for å gjennomføre ulveforliket og foreslått lisensfelling av ulv fra rovviltnemndene.

Juridisk rabalder

Siden jul og frem til forrige fredag har debatten gått høylytt rundt hvilket handlingsrom jussen gir. Fredag kom Helgesens svar til Stortinget om hvordan forvaltningen av ulv kan gjennomføres i tråd med Stortingets vedtak, gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner. Helgesen hevder som tidligere, at lovverket ikke gir rom for å følge opp Stortingets ulveforlik.

Sammen med advokat Stein Erik Stinessen ved advokatfirmaet Lund & Co DA og advokat og dr.juris. Bjørn Stordrange ved advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, foredro Eivind Smith for en fullsatt sal om hvilket handlingsrom de mener loven gir for å følge opp Stortingets ulveforlik. I salen satt primært politikere og andre interessenter for ulv.

- Lovforslaget til Helgesen betyr nesten ingen ting fordi dagens lov gir rom for det meste av det Stortinget ønsker - så lenge regjeringen følger opp, oppsummerte Eivind Smith.

Tydelige konklusjoner

Konklusjonene til advokat Stein Erik Stinessen var også soleklar. Han påpekte blant annet at:

  • Når bestandsmålet er nådd, er det rom for at bredere samfunnsinteresser enn hensynet til sau og tamrein avveies mot et økende overskudd av ulv.
  • Verken Bernkonvensjonen eller naturmangfoldloven begrenser det juridiske handlingsrommet som ulveforliket bygger på.

Generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag er også klar i sin oppsummering av veien videre for ulvevedtaket.

- Stortingsflertallet må gi regjeringen klar beskjed om å utnytte det eksisterende handlingsrommet i naturmangfoldsloven, og følge opp ulveforliket med tilhørende bestandsmål. Det er i dag ikke tillit til regjeringens oppfølging av forliket, sier Per Skorge.

Han viser til at målet med ulveforliket var å få en forutsigbarhet for næringsinteressene og for å redusere konflikten mellom partene.

- Når kompromisset ikke følges opp på en real måte, men heller drar frustrasjonen og konflikten til nye høyder, blir tilliten til regjeringens oppfølging av Stortingsvedtaket minimal.

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Torsdag
31
Mai

Hvordan og hvorfor innføre biodiesel i norsk landbruk?

Park Inn Hotell, Gardermoen
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
05
Juni

Styremøte og Representantskapsmøte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere