Stort inntektsgap mellom store og små gårdsbruk
Ferske tall viser at det er et betydelig inntektsgap mellom de store og de små og mellomstore gårdsbrukene. Bondelaget varsler at inntektsgapet vil bli en viktig sak i årets jordbruksoppgjør. – I går ga Stortinget beskjed om å legge til rette for inntektsmuligheter for både store og små bruk, nå forventer vi at dette følges opp i årets jordbruksoppgjør, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
- Budsjettnemda legger blant annet fram totalkalkylen for jordbruket som viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsfaktorer.
I dag kom Budsjettnemnda for jordbruket med ny oversikt over inntektsutviklingen i jordbruket. Tallmaterialet utgjør et viktig grunnlag for årets jordbruksoppgjør.
Tallene viser blant annet at de de minste melkebrukene har over 100.000 kr lavere inntekt per årsverk enn de største. Bartnes viser til at gapet i hovedsak stammer fra jordbruksforhandlingene som endte med brudd i 2014, det første året med Solberg-regjeringen.
- Inntektsgapet er fortsatt betydelig på tross av at jordbruksavtalene i 2015 og 2016 har forsøkt å kompensere for skjevheten i inntektsutviklingen mellom store og små bruk, sier Bartnes som varsler at dette vil bli en prioritert sak for jordbruket i årets oppgjør.
Bondelagslederen viser til at tetting av inntektsgapet er i tråd med Stortingets behandling av jordbruksmeldingen som ble gjort kjent i går. Der slår flertallet også fast at Inntektsmulighetene må være tilstede innenfor en variert bruksstruktur for norsk jordbruk.
Les mer om Budsjettnemndas tallunderlag for årets jordbruksforhandlinger.
Stortinget krever redusert inntektsgap
I næringskomiteens innstilling til jordbruksmelding slår et flertall fast at inntektsmålet for jordbruket skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Dette inntektsgapet har de to siste årene økt. Jordbruket har hatt en svakere inntektsutvikling enn resten av samfunnet, tilsvarende om lag 8400 kr per årsverk.
- Fra 2016 til 2017 viser prognosene at den gode inntektsutviklingen vi har hatt i landbruket vil snu, særlig på grunn av økt kostnadsvekst, og vi ser at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper øker, sier Bartnes.
En høy melkepris, nedgang i realrenta på lånt kapital og økt produksjon av kylling og storfe ga en positiv inntektsutvikling i jordbruket fra 2015 og 2016. Økt kostnadsvekst blant annet for drivstoff gir forventning om en negativ inntektsutvikling for landbruket i 2017.
- I går ga flertallet på Stortinget en tydelig beskjed om at målet er å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, vi forventer derfor at dette vil være prioritert fra staten i årets jordbruksforhandlinger, sier Bartnes.
Bekymringsfull sitasjon for vestlandsbonden
Bondelagslederen peker på at Budsjettnemdas tall viser en bekymringsfull utvikling for vestlandsbonden. På Vestlandet ligger inntektene for et melkebruk 35.000 kr lavere per årsverk enn snittet på landsbasis.
- Et landbruk over hele landet forutsetter at alle får ta del i inntektsveksten. Det er en kjensgjerning at distriktslandbruket i Agder, Vestlandet og Nord-Norge har blitt hengende etter, sier Bartnes.
Sauenæringen har hatt en inntektsnedgang på om lag 50.000 kr de siste to årene. Dette skyldes lave priser som følge overskudd av lam og sau i markedet.
- I tillegg til å tette inntektsgapet mellom små og store gårdsbruk ser vi at situasjonen for distriktslandbruket og gårdsbruk med sau og lam er svært krevende, avslutter bondelederen.
For mer informasjon, kontakt: Lise Boeck Jakobsen, tlf 975 99 866
Resultater fra budsjettnemda, tabell 13.1
|
Inntektsutvikling for jordbruket, vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inkl. effekt av jordbruksfradraget. |
Endring |
|
|
2015 |
kr 346 900 |
|
|
2016 |
kr 364 700 |
kr 17 800 |
|
2017 |
kr 360 000 |
kr -4 700 |
