I dag er det høring i Stortingets energi- og miljøkomite. I forbindelse med høringen på klimameldinga er bondelagsleder Lars Petter Bartnes tydelig på hva Bondelaget mener politikerne nå må ta tak i, i det videre arbeidet med den klimaplanen som Regjeringen la frem i januar.

- Vi har tro på at Stortingets politikere, akkurat som oss, også vil satse på et fremtidsrettet, offensivt og klimavennlig norsk landbruk. Da må de justere kursen til den klimaplanen som regjeringen har lagt frem, mener Bartnes.  

Bra at jordbrukets klimaavtale legges til grunn

Bondelaget er tilfreds med at Klimaavtalen inngått i juni 2019 mellom jordbrukets organisasjoner og Regjeringa legges til grunn for videre klimaarbeidet.

-Det skaper nødvendig forutsigbarhet for næringa og Bondelaget oppfordrer Stortinget til å gi sin støtte til dette punktet, mener Bartnes.

Les høringssvaret fra Norges Bondelag

Tre forbedringsområder

Men, dersom klimaarbeidet i jordbruket frem mot 2030 ikke skal gå på bekostning av norsk selvforsyning, distriktsysselsetting og konkurransekraft, må Stortinget endre tre områder, slik Bondelaget ser det.

  1. Trenger reell klimasatsing 

I regjeringas klimamelding er det flere momenter som samla sett svekker klimaarbeidet i jordbruket. For det første fastslås det i klimameldinga at: «Klimatiltak i jordbruket skal ikkje medføre auka subsidiar». I praksis vil dette innebære at man blir tvunget til å velge mellom klimaomstilling og andre mål for jordbruket, som støtte til små og mellomstore gårdsbruk, bondens inntektsutvikling og et landbruk over hele landet. Klimaomstilling kan fort bli til bruksnedlegging, mener Norges Bondelag.

-Dersom vi hvert år i jordbruksforhandlingene må velge mellom enten ei satsing på et levende landbruk over hele landet eller økt støtte til klimatiltak, blir det i praksis et valg mellom klimaomstilling eller bruksnedlegging for norske bønder. Vi er også skuffa over at regjeringa hverken foreslår en tiltakspakke innen innovasjon av grønn landbruksteknologi eller ei klimafondsordning for bonden, sier Bartnes

I sitt høringssvar mener Bondelaget at det bør etableres en egen tiltakspakke for grønn landbruksteknologi, som inkluderer ei klimafondsordning for bonden.

2. Regjeringa vil svekke satsinga på nye klimaløsninger

Det andre forbedringspunktet Bondelaget peker på er regjeringas håndtering av nye klimaløsninger innenfor jordbruket. Dagens offisielle utslippsregnskap for jordbruket har ikke en ferdigstilt metode for å fange opp alle klimatiltak i jordbruket. I klimameldinga heter det derfor at: «Regjeringa vil intensivere arbeidet med å betre utsleppsrekneskapen for jordbruket».  Dette er et viktig behov som partene også er enige om i den inngåtte Klimaavtalen. Bondelaget reagerer derfor på at regjeringa i samme klimamelding skriver at de ikke vil inkludere klimaløsninger som ikke bokføres i dag. I klimameldinga heter det at: «Det er likevel usikkert i kor stor grad dette arbeidet gir resultat i utsleppsrekneskapen innanfor tidsramma for 2030. Vi planlegg difor at vi når måla med grunnlag i dei metodane og den kunnskapen vi har i dag.»

- Dette rammer mange pågående satsinger på ny klimateknologi i landbruket. Hvis klimaløsninger som i dag ikke kan føres i klimaregnskapet, ikke skal tas med videre inn i totalregnskapet, så mister man klimaeffekten fra gode tiltak i jordbruket. Det skaper også grunnlag for feilaktige slutninger om framdrift i arbeidet med å innfri klimamålet for jordbrukssektoren, sier Bartnes.

På bakgrunn av dette ber Norges Bondelag Stortinget om å avvise regjeringas forsøk på å avskrive nye klimaløsninger i jordbruket begrunnet med at bokføringsmetodikk ikke er ferdig utviklet.

3. Forbedret matproduksjon må fortsatt være hovedstrategi

Det tredje momentet Norges Bondelag pekte på var regjeringas tunge fokus på klimagasskutt gjennom endret kosthold og redusert norsk matproduksjon, framfor ei vektlegging av forbedret matproduksjon.

-Det er bra at redusert matproduksjon ikke er satt opp som et eget klimatiltak. Det er derfor overraskende at regjeringa gjennom flere grep i klimameldinga likevel prøver å gjøre redusert norsk matproduksjon til hovedstrategi for videre klimaomstilling i jordbruket, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

Han viser til at et flertall på Stortinget gjentatte ganger har fastslått at forbedret matproduksjon og vekt på reduserte utslipp per produsert enhet skal være hovedstrategien i klimaarbeidet. Dette er også i tråd med Klimaavtalen mellom regjeringa og jordbrukets organisasjoner.

- Dette håper vi Stortinget vil bidra til å rydde opp i. Både ved å fastslå at forbedret matproduksjon gjennom reduserte klimagassutslipp per produsert enhet fortsatt er hovedstrategi for klimaarbeidet i jordbruket. Og gjennom å fastslå at virkemidler som vil redusere konkurransekrafta til norsk mat, øke importen og gi mer grensehandel, er utelukka. Regjeringas utredning av mineralgjødselavgift må også skrinlegges, sier Bartnes.