Stort engasjement i årsmøtedebatten
Mange opptatt av klima og den tøffe politiske jobbinga framover.
Regjeringa har varslet en ny stortingsmelding til vinteren, og neste høst er det et viktig stortingsvalg for næringa. Fylkesleder i Østfold, Martha Mjølnerød etterlyste hva landbruksgarantien fra KrF fra 2013 egentlig har gitt landbruket i den forbindelse.
- Det er en politisk kraft i organisasjonen som vi må bruke i tida som kommer, understreket Lars Morten Rosmo, fylkesleder fra Sør-Trøndelag. – De partiene som lytter til oss kommer styrka ut av stortingsvalget 2017.
Ole-Ivar Åm Sognnes, utsending fra Sogn og Fjordane, pekte på hvordan et brudd kunne bidratt til å skape samhold internt i næringa og gi oppmerksomhet ute. Sognnes var klar på at satsingen på mangfoldet av små og mellomstore gårder må fortsette. Det støttet også Frøydis Haugen Hordalands fylkesleder.
Klimasatsing i landbruket og beite
Lars Petter Bartnes var i sin tale opptatt av klima og hvor et nytt tilbud om klimarådgivning vil spille en sentral rolle. Mange fulgte opp klima i debatten. Håkon Haug Laa fra Buskerud har monterte solceller på låvetaket, mens Inga Steinsland, Rogaland pekte på de gode klimaeffektene som beiting bidrar med:
- Beiting er god dyrevelferd, beiting er klimasmart, beiting er kulturlandskap.
Også Sogn og Fjordanes Marianne Kvalvik Kvamme var opptatt av beiting og verdien av kulturlandskapet, da må også ordninger bidra til å støtte beiting.
Mangfold, korn og grovfôr
På tvers av fylker og produksjoner viser debatten en enighet om prioriteringen av mangfoldet i norsk landbruk. Alle landsdeler og fylker er representert i ordskiftet.
Egil Hoen fra Buskerud og Harald Håkenrud fra Hedmark tok opp til reduksjon i kornareal, hvordan graset er på vei tilbake til Østlandet og behovet for styrket kornøkonomi. Ståle Nordmo fra Nordland ønsket seg et grovfôrutvalg, mens Bente Gro Slettebø fra Rogaland trakk fram verdien av saueproduksjonen.
Bodhild Fjelltveit fra Bergen og Hordaland var glad for at mange i byene nå blir bybønder.
– Vi trenger dem, og det er en unik mulighet for dialog og omdømmebygging. Når mange ser maten gro, og opplever smak av egenprodusert mat, da er vi kommet et godt stykke på vei, avsluttet Fjelltveit.
