Illustrasjonsfoto: Mats Olsen.Det skriver Norges Bondelag i et brev til TYR etter at organisasjonen har uttrykt stor misnøye med kravet fra faglaga i årets jordbruksforhandlinger når det gjelder storfekjøttproduksjon.

-Vi mener vi har laget et svært offensivt krav for storfe, for å svare på de utfordringene som ligger i den store underdekningen på markedssida, skriver næringspilitisk sjef Arild Busterud i brevet til Tyr, og peker amtidig på at organisasjonen i sitt "reaksjonsbrev" har sammenstilt kravet med Tyr sine innspill til jordbruksforhandlingene. Norges Bondelag får mange innspill, og forhandlingsutvalget har vurdert disse i sammenheng. Blant annet har vi fått innspill på å etablere et nytt storfeslakttilskudd etter modell fra lammeslakttilskuddet. Dette tilskuddet har dere valgt ikke å ta med i sammenligningen, heter det i brevet som gjengir kravet i årets jordbruksforhandlinger:

”Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer at dagens tilskuddsordninger og prisuttak på storfekjøtt gir en betydelig underdekning av norsk storfekjøtt. For å få økt produksjon av storfekjøtt kombinert med en kvalitetsheving, mener forhandlingsutvalget at det må etableres ei ny tilskuddsordning, ”tilskudd til storfeslakt” etter modell av lammeslakt¬tilskuddet. Det er et problem med overskudd av storfefett. Fettet har tilnærmet ingen verdi, og eksporteres til en ekstrem lav pris. Tilskuddet må derfor differensieres etter vekt, klassifisering og fett."

I Tyr sitt innspill til jordbruksforhandlingene er det beregnet at summen av forslagene hadde en ramme på om lag 350 mill. kroner. Jordbrukets krav inneholder følgende for storfe:

Storfeslakttilskudd: 234 mill. kr
Drifttilskudd ammeku: 36 mill. kr
Beitetilskudd storfe m.m: 120 mill. kr
Utmarksbeitetilskudd: 53 mill. kr
Distrikttilskudd kjøtt: 15 mill. kr
Avløsertilskudd ferie/fritid: 20 mill. kr (+effekt av økt toppavgrensing med 3700 kr)
SUM disse tilskudd: 478 mill. kroner

I tillegg er stedsfrakttilskuddet for kraftfôr foreslått økt med 50 mill. kroner, og ordningen foreslås lagt om etter modell fra innfrakttilskuddet for kjøtt. Omleggingen vil særlig styrke produsenter av drøvtyggere som i dag ligger i randsonene utenfor ”0-sona”. Innfrakttilskuddet for kjøtt er styrket med 10 mill. kroner.

I kravet har vi satt av 150 mill. kroner til et klimatilpasset dreneringstilskudd der en kan få dekket inntil 30 prosent av kostnaden med grøfting. Dette vil også gagne ammeku¬produsenter som har jord med dårlig drenering,
skriver Norges Bondelag.