Fredag 22.januar kom Miljødirektoratets  årlige oversikt over hvor mange sau og lam som ble tatt av fredet rovvilt (ulv, bjørn, jerv, gaupe eller kongeørn) året før. 2020-tallene viser at antallet sauer som ble tatt av rovvilt totalt for hele landet, er mer enn halvert siden 2010.

- Det er viktig å skille mellom det staten erstatter som rovdyrdrepte husdyr og det reelle rovdyrtapet. Miljødirektoratets statistikk viser kun antall sau staten mener er sannsynlig drept av fredet rovdyr. Mange sauebønder får avkortinger på søknad om rovdyrerstatning. Det er også mange sauebønder som har rovdyrtap, men som ikke søker om rovdyrerstatning fordi de mangler dokumentasjon fra Statens Naturoppsyn (SNO) på at sau er drept av rovdyr. Det er derfor viktig å være klar over at det reelle rovdyrtapet trolig er høyere enn hva erstatningsoppgjøret viser, mener Erling Aas-Eng, styremedlem og rovviltansvarlig i Norges Bondelag.

Regionale forskjeller

Innbakt i Miljødirektoratets tall ligger det store regionale forskjeller. Tar man med dette, blir bildet et annet enn det direktoratet presenterer. Man ser at deler av landet og enkelte fylker rammes hardere av rovdyrangrep enn andre. I fjor var Trøndelag det fylket som fikk erstatning for flest dyr (4566 sau og lam). Deretter fulgte Innlandet (3787 sau og lam) og Nordland (2804 sau og lam), ref. Nationen.

I Trøndelag ser man at det har vært store rovdyrtap hvor bjørn står for en stor andel av tapene og at tapene er utenfor yngleområdet for bjørn.

- Dette er blant annet et resultat av at rovdyrmyndighetene bruker svært lang tid før de iverksetter skadefelling til tross for at bjørneangrepene foregår i beiteprioritert sone, sier Erling Aas-Eng,

Avmaktsfølelse hos mange sauebønder

Bondelaget får hvert år flere henvendelser fra medlemmer som mener at de får urettmessig avkortning i sin erstatning for tap av husdyr til rovdyr. Over tid gir dette en avmaktsfølelse som gjør at enkelte rapporterer at de har gitt opp å søke om erstatning, forteller advokat Karoline A. Hustad ved regnskap- og juridisk avdeling i Norges Bondelag. Hun jobber særskilt med rovdyrproblematikk.

- Når vi har gått igjennom en rekke av vedtakene, deler vi våre medlemmers oppfatning om at det er et høyt antall vedtak hvor det er foretatt urettmessig avkortning. Det er en gjenganger at forvaltningen viser til at de ikke vet hva som har forårsaket det ekstraordinære høye tapet, men at de ikke tror at alt kan skyldes rovdyr. Dette selv om de erkjenner at det har vært rovdyr i området, og som har tatt en viss andel av dyra, sier Hustad.

Advokaten peker på at det i denne sammenheng - fra forvaltningens side - vises til generelle årsaker til at husdyr går tapt på utmarksbeite. Imidlertid er dette tap som bonden allerede har fått fratrekk for gjennom det såkalte normaltapet.

- Flere av erstatningsvedtakene fremstår som generaliserte. Vi har blant annet eksempel på at det er henvist til at noe av tapet kan skyldes påkjørsler uten at det finnes bilveier i beiteområdet, forteller Karoline Hustad.

Jervebestanden må ned

I erstatningsoppgjøret for 2020 er jerv oppført som skadevolder for hele 42 prosent av tapene. Dette er vesentlig høyere enn tidligere hvor jervens andel har vært om lag 33 prosent. Årsaken er at jervebestanden er på et historisk høyt nivå med hele 63 ynglinger som ble dokumentert forrige vinter. Dette er langt over Stortingets bestandsmål på 39 ynglinger.

Med en slik høy jervebestand blir rovdyrpresset for beitenæringa mye større enn det Stortinget har forutsatt. Det er svært viktig at jervebestanden tas ned til det nivået som Stortinget har satt, mener Erling Aas-Eng.

-Lisenskvoten for denne vinteren er 140 jerv. Så langt er kun 53 jerv felt. Jervejakt er svært krevende, særlig i Nord-Norge hvor lysdagen er veldig kort på denne tida av året. Vi trenger mere effektive uttak av jerv enn hva en klarer gjennom tradisjonell jakt. Det er derfor svært viktig at Miljødirektoratet gir i oppdrag til Statens naturoppsyn å bistå i lisensjakta fram mot jaktslutt 15. februar, sier Erling Aas-Eng.