Store merkostnader og ulemper for beitebrukerne etter saltsteinforbud

Av Wenche Henriksen Redzepi,
  • Tips en venn om denne siden

Sentrale personer i Bondelaget som har jobbet med CWD-problematikken; Håkon Haug Laa fylkesleder i Buskerud Bondelag, Anja Fyksen Lillehaug, seniorrådgiver i Norges Bondelag og Eldor Bjerke rådgiver i Buskerud Bondelag.

Tirsdag denne uka møtte næringa og beitebrukerne Mattilsynet for å oppsummere beitesesongen etter saltsteinforbudet i Nordfjella.

–Det er ikke tvil om at saltsteinforbudet har hatt store negative konsekvenser for beitebrukerne, sa Anja Fyksen Lillehaug fra Norges Bondelag i sin oppsummering av spørreundersøkelsen til beitebrukerne.

Spørreundersøkelsen viser store ulemper og merkostnader

-Hvor effektivt er saltstein i forhold til strøsalt, var spørsmålet Anja Fyksen Lillehaug innledet med når svarene fra spørreundersøkelsen til beitebrukerne skulle oppsummeres. Lillehaug konkluderte med at saltstein er ekstremt effektivt sammenlignet med strøsalt. - Mange har brukt mange ekstra dager på tilsyn som følge av saltsteinforbudet og kun 3% oppgir at de ikke har hatt problemer utover normalt, sa Lillehaug.

 De harde faktaene fra spørreundersøkelsen viser at det er lagt ned 18.000 arbeidstimer med ekstra tilsyn som følge av saltsteinforbudet. Dette er en merkostnad på 4,45 MNOK når en tar utgangspunkt i satser fra erstatningsforskriften.

Ekstra-arbeidet med sank representerer en ekstrakostnad på 2 MNOK.  -Mange dyr har gått ut av beiteområdet, ca. 3200 dyr, og om en regner at 1/3 av disse er søyer som må sjaltes ut så representerer dette et tap på 3,8 MNOK, fastslo Lillehaug.

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser også at mange dyr har kommet hjem før normalt og en har måttet starter oppforing allerede i august og mange melder om lave lammevekter. Undersøkelsen viser at hver beitebruker i gjennomsnitt har tapt minst 41.000 kr/beitebruker pr 15.10.19.

Anja Fyksen Lillehaug fra Norges Bondelag oppsummerte resultatetene etter spørreundersøkelsen som ble sendt beitebrukerne.

Næringa ber om funksjonell salting

-Det er beitenæringa som sitter igjen med svarteper som en uskyldig tredjepart og må bære merkostnadene, det føles urettferdig for beitebrukerne, sa fylkesleder Håkon Haug Laa. Haug Laa understreker at Bondelaget med både fylkeslaget, Norges Bondelag sentralt og lokale beitelag har lagt ned mye arbeid med soneforskriften både i form av møter, oppfølging, høringssvar og annet. – Det har vært et veldig godt samarbeid mellom alle parter på næringssida, sier Haug Laa.

Det som har kommet fram her i dag med eksempler på mange smarte løsninger viser at det er mulighet for å få til funksjonell salting som også ivaretar at vi ikke skal ha avrenning av salt til grunn.  – Vi ber om at myndighetene straks ser på mulighetene for at vi kan bruke dette fra neste beitesesong, poengterer Haug Laa.

Fylkesleder i Buskerud Bondelag, Håkon Haug Laa, mener det må åpnes for funksjonell salting.

 

Tynnslitt tillit til Mattilsynet

Beitebrukerne oppsummerte sine erfaringer med beitesesongen 2019, Jon Sand fra Hol Sankelag var en av dem. -Når CWD først ble oppdaget var næringa med på en stor dugnadsinnsats sammen med Mattilsynet.  Når soneforskriften igjen var ute på høring sendte ei samlet næring inn sitt høringsinnspill i mars, etter dette hørte vi ingenting, sa Sand. Han fortalte at de slapp de første sauene 13.06. og de siste ble kjørt opp 24.06. -Når salsteinforbudet kom så 25. juni, på verst tenkelig tidspunkt når beitesesongen allerede er i gang da sier det seg selv at tilliten til Mattilsynet er svært tynnslitt, fastslo Sand. Han etterlyste også informasjon fra Mattilsynet til grunneierne.– Dette møtet har likevel gitt tro på at det er mulig å etablere et samarbeid igjen, avsluttet Sand.

 

Det var mange frammøtte fra beitelagene og næringa på møtet. Flere ordførere fra de berørte kommunene var også til stede.

 

 

 

 

 

 

Imponert over norsk antibiotika-arbeid

FN er imponert over norsk landbruks reduksjon av antiobiotikabruk. Det kom fram i Norges Bondelags side-arrangement til årets komité for matsikkerheit i Roma. Nestleiar Bjørn Gimming sa norske bønder er stolte over låg antibiotikabruk.

Landbrukspodden om nedskalering av melk

Landbrukspodden om melkeenigheten

Staten og Norges Bondelag er enige om hvordan melkemengden i Norge skal reduseres framover. Hva ble de enige om og hva innebærer dette for den norske bonden og for norsk landbruk?

Enighet om reduksjon av melkemengden

Det er enighet mellom Norges Bondelag og regjeringa om hvordan melkemengden i Norge skal reduseres framover: - Nedskaleringen blir tøff for melkebonden, sier Lars Petter Bartnes.

Møte med MDG om framtidas matproduksjon

-Vi må være ambisiøse, men også realistiske, sa generalsekretær Sigrid Hjørnegård da hun var på gårdsbesøk hos Harald Moskvil i Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
21
januar

Kornkonferansen 2020

Oslo Kongressenter
Tirsdag
21
januar

Øko 2020

X Meeting Point,Hellerudsletta
Fredag
31
januar

Bonden og nasjonal kriseberedskap

Landbrukets Hus, Hollendergata 5, Oslo

Våre samarbeidspartnere