Store merkostnader og ulemper for beitebrukerne etter saltsteinforbud

Av Wenche Henriksen Redzepi,
  • Tips en venn om denne siden

Sentrale personer i Bondelaget som har jobbet med CWD-problematikken; Håkon Haug Laa fylkesleder i Buskerud Bondelag, Anja Fyksen Lillehaug, seniorrådgiver i Norges Bondelag og Eldor Bjerke rådgiver i Buskerud Bondelag.

Tirsdag denne uka møtte næringa og beitebrukerne Mattilsynet for å oppsummere beitesesongen etter saltsteinforbudet i Nordfjella.

–Det er ikke tvil om at saltsteinforbudet har hatt store negative konsekvenser for beitebrukerne, sa Anja Fyksen Lillehaug fra Norges Bondelag i sin oppsummering av spørreundersøkelsen til beitebrukerne.

Spørreundersøkelsen viser store ulemper og merkostnader

-Hvor effektivt er saltstein i forhold til strøsalt, var spørsmålet Anja Fyksen Lillehaug innledet med når svarene fra spørreundersøkelsen til beitebrukerne skulle oppsummeres. Lillehaug konkluderte med at saltstein er ekstremt effektivt sammenlignet med strøsalt. - Mange har brukt mange ekstra dager på tilsyn som følge av saltsteinforbudet og kun 3% oppgir at de ikke har hatt problemer utover normalt, sa Lillehaug.

 De harde faktaene fra spørreundersøkelsen viser at det er lagt ned 18.000 arbeidstimer med ekstra tilsyn som følge av saltsteinforbudet. Dette er en merkostnad på 4,45 MNOK når en tar utgangspunkt i satser fra erstatningsforskriften.

Ekstra-arbeidet med sank representerer en ekstrakostnad på 2 MNOK.  -Mange dyr har gått ut av beiteområdet, ca. 3200 dyr, og om en regner at 1/3 av disse er søyer som må sjaltes ut så representerer dette et tap på 3,8 MNOK, fastslo Lillehaug.

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser også at mange dyr har kommet hjem før normalt og en har måttet starter oppforing allerede i august og mange melder om lave lammevekter. Undersøkelsen viser at hver beitebruker i gjennomsnitt har tapt minst 41.000 kr/beitebruker pr 15.10.19.

Anja Fyksen Lillehaug fra Norges Bondelag oppsummerte resultatetene etter spørreundersøkelsen som ble sendt beitebrukerne.

Næringa ber om funksjonell salting

-Det er beitenæringa som sitter igjen med svarteper som en uskyldig tredjepart og må bære merkostnadene, det føles urettferdig for beitebrukerne, sa fylkesleder Håkon Haug Laa. Haug Laa understreker at Bondelaget med både fylkeslaget, Norges Bondelag sentralt og lokale beitelag har lagt ned mye arbeid med soneforskriften både i form av møter, oppfølging, høringssvar og annet. – Det har vært et veldig godt samarbeid mellom alle parter på næringssida, sier Haug Laa.

Det som har kommet fram her i dag med eksempler på mange smarte løsninger viser at det er mulighet for å få til funksjonell salting som også ivaretar at vi ikke skal ha avrenning av salt til grunn.  – Vi ber om at myndighetene straks ser på mulighetene for at vi kan bruke dette fra neste beitesesong, poengterer Haug Laa.

Fylkesleder i Buskerud Bondelag, Håkon Haug Laa, mener det må åpnes for funksjonell salting.

 

Tynnslitt tillit til Mattilsynet

Beitebrukerne oppsummerte sine erfaringer med beitesesongen 2019, Jon Sand fra Hol Sankelag var en av dem. -Når CWD først ble oppdaget var næringa med på en stor dugnadsinnsats sammen med Mattilsynet.  Når soneforskriften igjen var ute på høring sendte ei samlet næring inn sitt høringsinnspill i mars, etter dette hørte vi ingenting, sa Sand. Han fortalte at de slapp de første sauene 13.06. og de siste ble kjørt opp 24.06. -Når salsteinforbudet kom så 25. juni, på verst tenkelig tidspunkt når beitesesongen allerede er i gang da sier det seg selv at tilliten til Mattilsynet er svært tynnslitt, fastslo Sand. Han etterlyste også informasjon fra Mattilsynet til grunneierne.– Dette møtet har likevel gitt tro på at det er mulig å etablere et samarbeid igjen, avsluttet Sand.

 

Det var mange frammøtte fra beitelagene og næringa på møtet. Flere ordførere fra de berørte kommunene var også til stede.

 

 

 

 

 

 

- Gledelig og på tide

Regjeringen har sendt forslag til Stortinget om lov om god handelsskikk og et uavhengig tilsyn.

Landbrukspodden om Uår

Landbrukspodden om klimatilpasning og filmen Uår

I dokumentarfilmen Uår drar den tørkerammede melkebonden Einar Kiserud til Malawi. Her møter han bønder han har mye til felles med. Hvordan tilpasser vi framtidas matproduksjon til et klima i endring?

Regjeringa lar uretten stå

–Det økte erstatningsbeløpet per mink betyr fremdeles ikke full erstatning for alle pelsdyrbøndene som mister livsgrunnlaget sitt, sier Bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige og bondelagsleder Lars Petter Bartnes signerer ny samarbeidsavtale.

Ny forsikringsavtale med Gjensidige

Det viktigste for oss har vært å sikre våre medlemmer det beste forsikringstilbudet vi kunne få, og med spesielt gunstige betingelser for ungdom.

Enighet om minst mulig villsvin

- Det er bare ulv som drar flere tilhørere på møter enn villsvin, åpnet Gunnar Gundersen møtet som Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold og Norges Bondelag arrangerte i Askim tirsdag kveld. Overfor nærmere 200 tilhørere berømmet han arrangørene for å rette fokus på grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge før den nasjonale handlingsplanen var presentert.

- Den viktigste årsaken til konflikten

Bondelaget mener at Riksrevisjonen burde sett nærmere på hvorfor Stortingets bestandsmål for rovdyr ikke blir fulgt opp. I dag var det høring på Stortinget.

Landbrukspodden om TINE som markedsregulator

Landbrukspodden om markedsregulering for melk

Markedsregulering, mottaksplikt, dobbel mottaksplikt, forsyningsplikt, forvirra? Fortvil ei. I ukas episode går vi gjennom TINEs oppgaver og plikter som markedsregulator for melk.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Onsdag
11
desember

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere