Stor usikkerhet blant kornbønder

Mange kornbønder er grunnet kostnadssituasjonen usikre på om det vil lønne seg å ta ut gode avlinger med flerdoblet gjødselpris og andre store kostnadsøkninger slik situasjonen er nå, eller om man skal redusere gjødselnivået og dyrke korn med litt lavere kvalitet som heller brukes til dyrefôr.

Bjørn Gimming, som er leder i Norges Bondelag, er også kornbonde. Han innledet med å kommentere på usikkerheten han selv opplever knyttet til prisene og egen kornproduksjon.

– Jeg funderer mye på hvilket gjødselnivå jeg skal legge meg på foran dette fullstendig uforutsigbare året, og hvordan få et best mulig resultat, sa han og la senere til:

– Nå er det flere som må se på hva som kan gjøres i denne situasjonen, enten det er kornbransjen, bondelaget eller regjeringa.

Jobber aktivt – ingen nye lovnader

Landbruks- og matminister Sandra Borch var også til stede og var tydelig på at hun jobber for å gjøre noe med situasjonen. På direkte spørsmål om hun kunne gi noen lovnader overfor kornbøndene og anbefale at de skal gjøre våronna som normalt, svarer hun at det er et alvorlig og vanskelig spørsmål.

– Jeg kan ikke gå inn på hvert enkelt gårdsbruk og anbefale noe. Regjeringa jobber aktivt for å gjøre noe med kostnadssituasjonen og vi er innstilt på å utbetale i løpet av 2022, sa Borch.

I innlegget på kornkonferansen viste statsråden til Hurdalsplattformen som sier at regjeringa skal legge fram og gjennomføre en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser, og sette et mål for selvforsyningsgrad av norske jordbruksvarer på 50 prosent. Hun forklarte imidlertid at krisehåndteringen i forbindelse med pandemien og den ekstraordinære kostnadssituasjonen har tatt mye av tiden, langt mer enn hun hadde ønsket og sett for seg på forhånd. Hun pekte på å regjeringa har imøtekommet de tydelige kravene fra Bondelaget og Småbrukarlaget om raske tiltak knyttet til det hun kalte for en kostnadstsunami.

– Det jeg kan love er en ny kurs i norsk landbrukspolitikk. Det vil komme utbetalinger i februar i to runder. Så vil jordbruksoppgjøret bli veldig viktig til våren, slo hun fast.

Tenker korn- og kraftfôrpolitikk hver dag

Gimming er fornøyd med at regjeringa har sagt ja til jordbrukets tiltak, og er offensiv. Nå er det viktig å løfte inntekten i jordbruket opp på nivå med andre. Dette mandatet fikk han under årsmøtet. 

– Vi skal utfordre regjeringa på deres ambisjoner og det er mye som står igjen.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag

Når det gjelder kornbonden spesielt var han tydelig på at Bondelaget tenker korn- og kraftfôrpolitikk hver eneste dag.

– Det handler om å utnytte de begrensa jordbruksressursene vi har i Norge for matsikkerhet, beredskap og mattrygghet, sa han.

Dette var statsråden enig i.

– Balansen mellom kornbonden og husdyrbonden gjør at man kan utnytte de naturressursene Norge har. Vi ønsker mer matproduksjon og økt selvforsyningsgrad. Skal vi sikre dette må det være lønnsomt å produsere mat, sa Borch og understrekte at det ikke er en liten jobb regjeringa har tatt på seg, men en helt avgjørende jobb.

Jordbruksoppgjøret blir viktig

– Vi skal utfordre regjeringa på deres ambisjoner og det er mye som står igjen. Prisene på gjødsel, diesel, plantevern og mange innsatsfaktorer gjør usikkerheten veldig stor. Det må jobbes videre fram mot jordbruksoppgjøret, som blir den store testen på framtida til norsk matproduksjon. Det er den løpende matproduksjonen som utgjør den reelle beredskapen, sa Gimming.

Det er avgjørende å få kompensert kostnadene i første omgang, før en kan gå på jobben med å tette inntektsgapet. Gimming synes det er bra å høre statsråden erkjenne situasjonen og si tydelig at hun jobber for å gjøre noe med den.

– Vi skal tette gapet i løpet av fire år. Det er en tøff jobb, for det må sikres politisk flertall. Så her er det mye jobb å gjøre og jordbruksoppgjøret til våren blir utrolig viktig, sa Bondelagslederen.

– Jeg ser frem til å forhandle til våren, sa også Borch.