Dette er tiltakene næringa presenterte i juni: 

  • Vi skal ha bedre oversikt og oppfølging av dyrevelferden, både i næringa som helhet og på det enkelte gårdsbruk, og vi jobber med åpenhet internt i næringa og ut mot forbruker.
  • Det skal være klare konsekvenser for bønder som ikke følger regelverket.
  • Vi skal løfte holdningsskapende arbeid.
  • Reglene for hvordan avlivning på gården skal være tydelige.

Nedenfor følger status for tiltakene om å styrke kravene til dyrevelferd, som ble presentert i juni. Dette ble også presentert for Statsråd Olaug Bollestad i møte med næringa denne uka. 

Styrke dyrevelferdsprogrammet og konsekvenser for bønder

  • Dyrevelferdsprogrammet blir forskriftsfestet, det betyr at alle svineprodusenter må følge programmet.
    Satus i september: Forslag om forskriftsfesting av dyrevelferdsprogrammet for svin vil bli sendt ut på høring av Mattilsynet om kort tid.
  • Vi styrker kompetansen hos bonden ved å innføre obligatorisk kompetansekrav i dyrevelferd.
    Status i september: Næringa har innført obligatorisk kompetansekrav i form av opplæring i dyrevelferd. E-læringskurs er ferdigstilt, frist for gjennomføring er 1.1.2020.
     
  • Styrker kompetansen om svinenæringa blant veterinærer som gjennomfører gårdsbesøk.
    Status i september: Det er planlagt gjentakelse av kurs for veterinærer i 2020.
     
  • Slakteriene kan avslutte samarbeidet med bønder med dårlig dyrevelferd. Dersom et samarbeid blir avsluttet skal det ikke være mulig for bonden å få levert dyr til andre slakterier.
    Status i september: Slakteriene har klare rutiner for å avslutte samarbeidet med bønder med dårlig dyrevelferd, og melde til Mattilsynet. Dersom et samarbeid er avsluttet er det ikke mulig for bonden å få levert dyr til andre slakterier.
    De som ikke har gjennomført krav i dyrevelferdsprogrammet blir trukket økonomisk. Når bonden blir trukket, iverksettes det tiltak for å sikre konkret forbedring. Uten forbedring, blir forretningsforholdet avsluttet. Det er også utarbeidet kriterier for når mangler i Dyrevelferdsprogrammet medfører trekk i egenrevisjonssystemet (KSL) som hver bonde har. Til sammen blir dette sterke økonomiske sanksjoner.

Få bedre oversikt og oppfølging gjennom systematisering og kontroll

  • Systematisere data innhentet i Dyrevelferdsprogrammet for å få en bedre oversikt over utviklingen på dyrevelferd i svinenæringen, og gjøre det enklere for slakteriene å fange opp bønder som ikke følger regelverket.
  • Bruke opplysninger fra Mattilsynets eksisterende kontroll på slakteriene for å følge opp utviklingen på dyrevelferden.
    Status i september: Det blir jobbet med å utvikle kriterier for å få en bedre oversikt over utviklingen på dyrevelferd i næring og på det enkelte gårdsbruk. Det er sett forbedringer på enkeltkriterier siden Dyrevelferdsprogrammet startet i 2018 og siden juni.

Ha klare regler om avliving

  • Klargjøre regelverket om avliving. Alle svinebønder skal være klar over hvilke regler som gjelder når en gris skal avlives på gården. Derfor har vi dialog med Mattilsynet om å klargjøre regelverket og sørge for at dette blir forstått blant bøndene.
    Status i september: Næringa er samstemt om tydelige rutinebeskrivelser for avliving som ligger i e-læringskurset, og det er dialog med Mattilsynet.

Løfte holdningsskapende arbeid

Dårlige holdninger gir dårlig atferd – derfor er holdningsskapende arbeid svært viktig.

  • Norges Bondelag og Norsvin går sammen om å organisere besøksringer for bønder i svineproduksjonen. Målet er at alle svinebønder skal få et slikt besøk. Ordningen blir nå utviklet og igangsatt.
  • Løfte dyrevelferd som tema i alle organisasjoner i næringa, og ta det opp ved ulike anledninger hvor bønder samles.

    Status i september: Det blir igangsatt en pilot for besøksringer i et samarbeid mellom Bondelaget, Norsvin og flere, før tiltaket rulles ut i større skala. Bondelaget vil ta opp dyrevelferd ved ulike anledninger hvor bønder samles, i tillegg til egne møter om dyrevelferd.