Status for den økonomiske situasjonen i landbruket
Bondelaget gjør løpende utregninger og vurderinger av kostnads- og inntektsutviklingen, og her er våre beste anslag per i dag.
Bondelaget hører fra medlemmer som er bekymra fordi kostnadene øker. Det er alvorlig, og vi følger kostnadsutviklingen nøye. Det er stor usikkerhet, og våre beste anslag per 10. november viser at kostnadene øker med nærmere 400 mill kr mer enn forutsatt i 2022. Kraftfôr trekker opp kostnadene, med betydelig økning, kanskje så mye som 300 mill kr. Samtidig øker også priser til bonden, og dermed bondens inntekter mer enn det som ble lagt til grunn våren 2022.
Siden jordbruksoppgjøret i år handlet om både 2022 og 2023, må vi ta inn 2023-vurderingen også. Gjødselprisene falt markant i juni, for så å øke en del andre halvdel av september. Mange bønder har framskyndet gjødselkjøpet for kommende sesong. Kostnadene til gjødsel kjøpt 2022 for neste sesong, er lavere enn forutsatt. Redusert melkeproduksjon, renteøkning og sterkere prisvekst trekker den andre retningen. Summa sumarum viser beregningene likevel at en vil kunne komme noe bedre ut for 2023 enn forutsatt i jordbruksavtalen. Ser man 2022 og 2023 i sammenheng, ser man ut til å komme ut om lag som forutsatt.
Samla for 2022 og 2023 er våre vurderinger så langt at forutsetningene om inntektsvekst lagt i jordbruksavtalen, fortsatt holder.
Det er stor usikkerhet rundt tallene. Det var det også da jordbruksavtalen ble inngått i våres.
– Våre beregninger viser at både kostnader og inntekter øker mer enn forutsatt. Samla for 2022 og 2023 er våre vurderinger så langt at forutsetningene om inntektsvekst lagt i jordbruksavtalen, fortsatt holder, sier bondelagsleder Bjørn Gimming, og sier at det derfor ikke er grunnlag for tilleggsforhandlinger per nå.
– Dette er total-tall og den økonomiske situasjonen hos hver enkelt bonde kan se ganske annerledes ut, sier Gimming, og påpeker at for mange bønder vil kostnadene komme tidligere enn inntektene. – Høye strømregninger har forfall før strømstøtten blir utbetalt. De store utleggene skaper likviditetsutfordringer for mange, og det gjør meg bekymret, sier Gimming.
Bekymring for likviditetssituasjonen er bakgrunnen for at Bondelaget nå tar disse grepene:
- Inviterer bankene for å høre hvilke tiltak de kan iverksette, møte allerede i dag fredag.
- Sjekker nå likviditetssituasjonen med de største kraftfôrleverandørene
- Jobber i Stortinget for at taket på strømstøtten blir videreført i 2023
Må ta med alle kostnader og inntekter i sammenligningen
De siste dagene har det også blitt vist til en utregning fra Agri Analyse. Denne utregningen tar kun for seg prisendringer på kostnadene for 2022, og ikke forventningen i økte inntekter og heller ingen vurderinger for 2023. De viser derfor ikke hele bildet. Utregningen bygger på «bondens prisindeks», som er en priskostnadsindeks for jordbruket som anslår priskostnadsutviklingen løpende på månedlig basis. Totalkalkylen, som er grunnlag for jordbruksforhandlingene, og BPI er bygget opp av forskjellig dataunderlag, samt at Totalkalkylen er mer detaljert enn BPI. Agri Analyse påpeker selv at tallene ikke er egnet for direkte sammenligning.