Statsbudsjettet: Regjeringas skattebløff
Regjeringen lovet landbruket målrettede skattelettelser. Det skjedde ikke.
Da Høyre og Fremskrittspartiet inntok regjeringskontorene i 2013 var det med lovnader om at de skulle gi "målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling". I går presenterte regjeringen sitt tredje og det siste statsbudsjettet som skal vedtas av dette stortinget.
- Basert på de siste tre statsbudsjettene og skattemeldinga må vi desverre si at denne formuleringen i regjeringseklæringen har de ikke levert på. Bonden har som mange andre nytt godt av en del generelle skattelettelser, men når det gjelder målretta positive skatteordninger har regjeringen heller brukt tiden på å fjerne ordninger, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.
- I Sundvolden-erklæringen skrev regjeringen også at de ville åpne for en fondsordning for jordbruket. Dette har de ikke foreslått. Det er synd fordi en slik ordning blant annet kunne gjort det enklere å investere i smartere klimaløsninger for landbruket, sier Skorge.
Stanset i Stortinget
Mens nye positive skattegrep for landbruket har glimret med sitt fravær, har regjeringen foreslått en rekke skatteendringer som slår negativt ut for næringa. Felles for mange av dem er at de rammer unge og framtidige bønder negativt.
- Det er et klart flertall på Stortinget for å videreføre et mangfoldig familielandbruk over hele landet. Det er også årsaken til at regjeringen ikke har fått flertall for de mest kontroversielle skatteforslagene. Når rekruttering til næringa har blitt løftet fram som en viktig satsing av denne regjeringen, er det vanskelig å forstå bakgrunnen for en del av de skatteforslagene de har kommet med, avslutter Skorge.
Her følger en oversikt over de skattegrepene som denne regjeringa har foreslått og som har effekt for landbruket.
Målrettede skatteendringer
Negative:
- 2014: Arveavgiften ble avviklet, og kontinuitetsprinsippet innført. Dette medførte samlet en økt skatt for et gjennomsnittlig aktivt bruk på om lag 500.000 kroner
- 2014: Drivstoffavgiftene økes. Medførte en kostnadsøkningen for landbruket på 130 millioner kroner.
- 2015: Forslag om å øke omsetningsgrensen for merverdiavgiftsregistrering fra kr 50.000 til kr 150.000. Ville medført et økt kapitalbehov på 25 % for svært mange mindre gårdsbruk - (tilbakevist av Krf og Venstre)
- 2016: Forslag om å fjerne skattefritaket ved salg innen familien. Ville medført en økt skatt på om lag 500.000 kr for et gjennomsnittlig aktivt bruk ved generasjonsskifte. (tilbakevist av Krf og Venstre)
- 2017: Forslag om å fjerne skattefritaket for IBU-tilskudd bevilget innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Gir en årlig økt skatt for landbruket på 60 millioner kroner, og rammer spesielt unge bønder som ønsker å satse i distriktene.
- Skattemeldingen 2016: Forslag om å redusere avskrivningssatsen på husdyrbygg fra 6 % til 4 % (tilbakevist i skatteforliket)
Positive:
- 2016: Forslag om å redusere skattesatsen ved salg av landbrukseiendom på åpent marked fra (opptil) 50 % til 25 %
Generelle skatteendringer
Negative:
- 2017: Forslag om å avvikle startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe D (10 %). Gir en skatteøkning for landbruket på 6 – 10 millioner kroner.
Positive:
- 2014: Skattesatsen redusert fra 28 % til 27 % (opprinnelig foreslått av den rødgrønne regjeringen)
- 2014: Formuesskatt: Bunnfradrag økt fra kr 870.000 til kr 1.000.000 og sats redusert fra 1,1 til 1,0 %
- 2014: Innført startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe D med 10 %
- 2015: Formuesskatt: Bunnfradrag økt fra kr 1.000.000 til kr 1.200.000
- 2016: Skattesatsen på alminnelig redusert fra 27 % til 25 %
- 2016: Formuesskatt: Bunnfradrag økt fra kr 1.200.000 til kr 1.400.000
- 2017: Skattesatsen på alminnelig inntekt redusert fra 25 % til 24 %
- 2017: Formuesskatt: Bunnfradraget økes fra kr 1.400.000 til kr 1.480.000. Innføring av verdsettelsesrabatt på 10 % for driftsmidler.