I regjeringserklæringen til Høyre og Frp lovte de et eget investeringsfond for jordbruket. I det som er regjeringens siste fremleggelse av statsbudsjett for inneværende stortingsperioden har de ikke innfridd løftet.

- Regjeringen har gitt fra seg muligheten til å slå to fluer i en smekk - både innfri på løftet om fond og samtidig satse på klimainvesteringer i landbruket, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Bartnes viser til at dette for eksempel kan gjøres gjennom å opprette en fondsavsetningsordning til jordbruket som gir skattefordel ved klimainvesteringer. Han håper nå at partiene på Stortinget griper muligheten.

- Vårt råd til partiene på Stortinget er å bruke forhandlingene til å få på plass virkemidler som stimulerer til klimainvesteringer på gårdsbruk og utvikling av flere klimaløsninger for landbruket.

Han mener bedre investeringsvilkår kombinert med landbrukets satsing på klimarådgivning vil legge til rette for et mer klimasmart landbruk. Bondelagslederen mener samtidig at regjeringens forslag om å øke mineraloljeavgiften med 20 øre/liter ikke vil redusere klimagassutslippene fra landbrukssektoren.

- For en raskere overgang til økt bruk av klimavennlig drivstoff, er det behov for reelle alternativer og tilhørende infrastruktur. Det finnes ikke i dag. En ensidig avgiftsøkning på diesel vil derfor gi kun økt kostnadsnivå for norsk matproduksjon, ikke klimakutt, sier Bartnes.

Regjeringen varslet i statsbudsjettet at de vil øke omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken fra 5,5 prosent opp til 7 prosent i 2017, og videre opp mot 8,5 prosent i 2020. Veksten skal skje med såkalt andregenerasjon biodrivstoff produsert av avfall eller skogsråstoff. Bartnes er positiv til forslaget.

- Dette viser at mer bruk av norske bioressurser kan gi lavere klimagassutslipp og håper at planene om nye produksjonsanlegg for biodrivstoff i Norge realiseres.