Statsbudsjettet: Fra familielandbruk til AS-jordbruk

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

I forslaget til statsbudsjett løftes aksjeselskapene, mens unge bønders investeringsmuligheter svekkes. - Regjeringa benytter nok en gang anledninga til å angripe familielandbruket, sier lederen i Norges Bondelag.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

I forslaget til statsbudsjett for 2017 som ble lagt fram i dag, foreslår regjeringa å endre jordbruksfradraget fra kun å gjelde for enkeltpersoner til også å omfatte aksjeselskaper. Profilen i forslaget er bedre enn det som tidligere ble sendt på høring, men det alvorlige er at regjeringa nå gir selskaper utvida mulighet til å gå inn i drifta av norsk landbruk på bekostning av den selveiende bonden.

- I Norge har vi tradisjon for personlig eierskap, at det er bonden som selv eier og driver gården. Denne organiseringen danner mangfoldet av små og store gårder over hele landet. Forslaget kan være positivt for noen bønder på kort sikt, men det er risikabelt for norsk landbruk på lengre sikt, sier Lars Petter Bartnes.

Angrep fra alle kanter

Dette forslaget føyer seg inn i rekken av forslag og endringer fra regjeringa som skal gjøre aksjeselskaper til den mest foretrukne eier- og driftsformen i norsk landbruk. I 2014 gav regjeringa  aksjeselskapene utvida mulighet til å søke produksjonstilskudd, og med regjeringas siste forslag om å uthule konsesjonsloven kraftig, blir det lettere for aksjeselskaper å kjøpe norske landbrukseiendommer.  

- Regjeringa angriper familielandbruket fra alle kanter. Summen av disse forslagene vil være at kapitalsterke interesser får større eierskap i norsk landbruk på bekostning av bonden og matproduksjonen. Eierstrukturene i norsk landbruk blir endra for alltid, og det er svært alvorlig, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Rammer unge bønders investeringsevne

Regjeringa foreslår også å innføre skatt på bygdeutviklingsmidler for bønder i distrikts-Norge, det såkalte distriktspolitiske virkeområdet. Dette er investeringsmidler som er avgjørende ikke minst for unge bønder som ønsker å satse på landbruk over hele landet, og omfatter kommuner i 16 fylker.  

- Forslaget bidrar til å svekke unge bønders investeringsevne. Vi vet at det er betydelige behov for å investere i både bygninger og driftsapparat rundt om på gårdene. Her skusler regjeringa bort en mulighet til å bygge opp trygge distriktsarbeidsplasser, og svekker mulighetene for et landbruk i hele landet, sier Lars Petter Bartnes.

Tradisjon å svekke unge bønder

Han reagerer også på at regjeringa angriper ei ordning som er spesielt viktig for unge bønder i etableringsfasen.

- Landbruksministeren hevder at han er opptatt av rekruttering til landbruket. Det har jeg problemer med å tro på, når regjeringa også i år forsøker å svekke ei ordning som kommer unge bønder til gode. Å angripe unge bønders muligheter har dessverre blitt en tradisjon i denne regjeringas statsbudsjetter, og det er en tradisjon som må endres dersom vi også i framtida skal produsere trygg mat i hele landet, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
23
Mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus
Onsdag
23
Mai

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere