Illustrasjonsbilde av gårdsbruk

Regjeringa foreslår i statsbudsjettet å kutte den såkalte tiårsregelen. Denne ordninga innebærer skattefritak når en gård blir solgt innad i familien, og som oftest fra foreldre til barn. Skattefritak gjelder vederlag opp til 75 prosent av verdien på eiendommen, og når eieren har hatt gården i mer enn ti år.

Vi har regna på hvilke konsekvenser denne endringa vil få i to konkrete saker, der det enten pågår eierskifte innad i familien eller dette skal gjennomføres. Begge disse sakene er reelle. Med vederlag menes kontantbetaling, overtagelse av gjeld med mer, mens gave og forskudd på arv ikke er regna inn i dette.

Regnestykkene er utført av landbruksøkonom Ole Chr. Hallesby. NB: Tallene er justert torsdag 8. oktober, da det ble oppdaga en regnefeil.

Eksempel 1: Heltidsbruket

Dette er et kornbruk med ammeku i Østfold. Driftsbygningene er enkel og må fornyes av neste generasjon som også vil leve av gården. Gården har mye leid jord til kornproduksjonen. Det er ingen kårbolig på gården, og det gjør at foreldrene trenger kapital til å etablere seg etter at de har solgt.

For denne familien vil de økte skatteutgiftene bli på  445 597 kroner ved eierskiftet, dersom regjeringa får gjennomslag for sitt forslag.

Se hele regnestykket:

Antall år siden sist eierskifte        30
 Egen bolig   2 465 000
 Kårbolig                  0
+ Jord og skog    3 225 000
+ Driftsbygninger   1 010 000
= Sum verdi    6 700 000
   
Vederlag totalt   5 000 000
 Vederlagsprosent        75 %
   

Vederlag (ikke bolig)  

3 160 448
– Balanseverdi selger     -576 293
– Oppregulering til 2004*    -805 206
= Skattepliktig gevinst   1 778 949
 Skatt 25 %      444 377
   
Redusert avskrivningsgrunnlag ** 
 
       3 769
 Nåverdi av økt skatt             859
   
Samlet belastning familien med nytt forslag     445 597

 

Eksempel 2: Gården med mye gjeld

Dette er en korngård som ligger på Østlandet og som for noen år siden investerte i nytt kyllinghus. Det har medført at gjelda på gården er høy og selgeren må ta maksimalt vederlag når han skal overdra gården til neste generasjon. Dagens eier har slitt med gjeldsbelastninga, og det vil ikke være rom for ytterligere gjeld for den nye eieren.

For denne familien vil de økte skatteutgiftene bli på  413 424 kroner ved eierskiftet, dersom regjeringa får gjennomslag for sitt forslag.

Se hele regnestykket:

 

Antall år siden sist eierskifte          12
 Egen bolig    4 000 000
 Kårbolig                   0
+ Jord og skog     4 455 000
+ Driftsbygninger    6 745 000
= Sum verdi   15 200 000
   
Vederlag totalt   11 400 000
 Vederlagsprosent         75 %
   

Vederlag (ikke bolig)  

  8 400 000
– Balanseverdi selger    -6 746 306
– Oppregulering til 2004*                  0
= Skattepliktig gevinst     1 653 694
 Skatt 25 %        413 424
   
Redusert avskrivningsgrunnlag ** 
 
                0
 Nåverdi av økt skatt                   0
   
Samlet belastning familien med nytt forslag       413 424

 

*) Oppreguleringsadgangen er hjemla i Skatteforskriften § 9-3-2, og gjelder oppregulering av kostpris ved realisasjon i 2005 eller senere av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, og som per 31. desember 2004 var omfatta av skatteloven § 9-3 sjette ledd om skattefrihet for gevinst, slik den da lød.

**)Kjøper får fra 2016 ikke lenger mulighet til å oppskrive sin balanseverdi til 75 % av takst.
Dette medfører for de fleste lavere avskrivningsgrunnlag for driftsbygninger og dermed økt skatt.