Statsbudsjettet: Dette er konsekvensene av skatteendringene

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Vi har regna på hvor mye to familier vil tape på overdragelse av gårdsbruket fra foreldre til barn med regjeringas foreslåtte skatteendring. Det er snakk om flere hundre tusen kroner.

Illustrasjonsbilde av gårdsbruk

Regjeringa foreslår i statsbudsjettet å kutte den såkalte tiårsregelen. Denne ordninga innebærer skattefritak når en gård blir solgt innad i familien, og som oftest fra foreldre til barn. Skattefritak gjelder vederlag opp til 75 prosent av verdien på eiendommen, og når eieren har hatt gården i mer enn ti år.

Vi har regna på hvilke konsekvenser denne endringa vil få i to konkrete saker, der det enten pågår eierskifte innad i familien eller dette skal gjennomføres. Begge disse sakene er reelle. Med vederlag menes kontantbetaling, overtagelse av gjeld med mer, mens gave og forskudd på arv ikke er regna inn i dette.

Regnestykkene er utført av landbruksøkonom Ole Chr. Hallesby. NB: Tallene er justert torsdag 8. oktober, da det ble oppdaga en regnefeil.

Eksempel 1: Heltidsbruket

Dette er et kornbruk med ammeku i Østfold. Driftsbygningene er enkel og må fornyes av neste generasjon som også vil leve av gården. Gården har mye leid jord til kornproduksjonen. Det er ingen kårbolig på gården, og det gjør at foreldrene trenger kapital til å etablere seg etter at de har solgt.

For denne familien vil de økte skatteutgiftene bli på  445 597 kroner ved eierskiftet, dersom regjeringa får gjennomslag for sitt forslag.

Se hele regnestykket:

Antall år siden sist eierskifte       30
 Egen bolig  2 465 000
 Kårbolig                 0
+ Jord og skog   3 225 000
+ Driftsbygninger  1 010 000
= Sum verdi   6 700 000
  
Vederlag totalt  5 000 000
 Vederlagsprosent       75 %
  

Vederlag (ikke bolig)  

3 160 448
– Balanseverdi selger    -576 293
– Oppregulering til 2004*   -805 206
= Skattepliktig gevinst  1 778 949
 Skatt 25 %     444 377
  
Redusert avskrivningsgrunnlag ** 
 
       3 769
 Nåverdi av økt skatt            859
  
Samlet belastning familien med nytt forslag    445 597

 

Eksempel 2: Gården med mye gjeld

Dette er en korngård som ligger på Østlandet og som for noen år siden investerte i nytt kyllinghus. Det har medført at gjelda på gården er høy og selgeren må ta maksimalt vederlag når han skal overdra gården til neste generasjon. Dagens eier har slitt med gjeldsbelastninga, og det vil ikke være rom for ytterligere gjeld for den nye eieren.

For denne familien vil de økte skatteutgiftene bli på  413 424 kroner ved eierskiftet, dersom regjeringa får gjennomslag for sitt forslag.

Se hele regnestykket:

 

Antall år siden sist eierskifte         12
 Egen bolig   4 000 000
 Kårbolig                  0
+ Jord og skog    4 455 000
+ Driftsbygninger   6 745 000
= Sum verdi  15 200 000
  
Vederlag totalt  11 400 000
 Vederlagsprosent        75 %
  

Vederlag (ikke bolig)  

  8 400 000
– Balanseverdi selger   -6 746 306
– Oppregulering til 2004*                 0
= Skattepliktig gevinst    1 653 694
 Skatt 25 %       413 424
  
Redusert avskrivningsgrunnlag ** 
 
                0
 Nåverdi av økt skatt                  0
  
Samlet belastning familien med nytt forslag      413 424

 

*) Oppreguleringsadgangen er hjemla i Skatteforskriften § 9-3-2, og gjelder oppregulering av kostpris ved realisasjon i 2005 eller senere av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, og som per 31. desember 2004 var omfatta av skatteloven § 9-3 sjette ledd om skattefrihet for gevinst, slik den da lød.

**)Kjøper får fra 2016 ikke lenger mulighet til å oppskrive sin balanseverdi til 75 % av takst.
Dette medfører for de fleste lavere avskrivningsgrunnlag for driftsbygninger og dermed økt skatt.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere