Statsbudsjettet: Ber statsministeren styrke flomsikringen
Fredag 13. oktober møtte Norges Bondelag i regjeringens kontaktutvalg for å drøfte forslag til statsbudsjett for 2018. De viktigste sakene var kompensasjon for økt import, bedre virkemidler for klimainvesteringer i jordbruket og flomsikring.
Torsdag 12. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2018. Flere forslag rammer landbruk og distriktene. Regjeringen følger ikke opp Stortingets vedtak om å kompensere bønder for tap av markedsmuligheter. De la heller ikke fram forslag om en egen fondsordning for å stimulere til klimainvesteringer i jordbruket slik Stortinget har etterspurt, og mens behovet for flomsikring øker, foreslår regjeringen kutt i bevilgningene.
Sakene var tema da Norges Bondelag møtte i regjeringens kontaktutvalg for næringslivet den 13. oktober.
- Menneskeskapte klimaendringer får allerede konsekvenser for norsk landbruk. De siste ukene har flere bønder i Agder mista grunnlaget for deler av produksjonen sin på grunn av flom. Konsekvensene av manglende forebygging kan bli store, påpekte Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Når det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å forebygge framfor å gjennomføre kostbare reparasjoner i etterkant, er det uforståelig at regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til flom- og skredsikring.
Styrker ikke konkurransekraften til norsk kjøtt og melk
I forslag til statsbudsjett følger ikke regjeringa opp vedtak i Stortinget om at bonden skal få kompensasjon for at markedsmuligheter er fjernet gjennom eksportstøtte og importkvoter til EU.
- Regjeringa følger ikke opp Stortingets beskjed om kompensasjon til norsk melk- og kjøttproduksjon, etter at store markedsmuligheter er fjerna. Regjeringa griper dessverre ikke muligheten til å styrke konkurransekraften til norsk kjøtt og melk, og igjennom det sikre arbeidsplasser i vår største fastlandsindustri, sa Bartnes.
Bør stimulere til klimainvesteringer
Bondelaget har de siste årene jobbet for et klimafond. Stortinget har bedt om det, og regjeringa har selv løftet om en fondsordning for jordbruket i egen regjeringserklæring fra 2013.
- En fondsordning vil bidra til å utløse tunge klimainvesteringer i landbruket. For mange andre samfunnssektorer finnes det allerede verktøy for å stimulere til klimainvesteringer. Det er på høy tid at vi får på plass en satsing for landbruket, understreket Bartnes.
Slik ordningen er foreslått, som en regnskapsteknisk avsetning, vil investeringen bli et spleiselag mellom bonden og staten. Dette er i også i tråd med regjeringserklæringen om å etablere en fondsordning.
Landbruket stor verdiskaper
- Landbruket gir langsiktig og stabil verdiskaping. Landbruket og matindustrien er en stabiliserende verdikjede når norsk økonomi blir rammet av konjunktursvingninger, sa Bartnes.