Statsbudsjettet: Ber statsministeren stanse skattesmell

Publisert 08.10.2015
  • Tips en venn om denne siden

Bondelaget diskuterte statsbudsjettet i regjeringas kontaktutvalg.

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.  Foto: Ove Magne Ribsskog

I går la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2016, og det inneholdt flere dårlige nyheter for norsk landbruk. Spesielt krevende er det at regjeringen foreslår en kraftig skjerpelse av skatten ved overdragelser av gårdsbruk innad i familien. På allminnelige aktive gårdsbruk innebærer dette skatteskjerpelser på flere hundre tusen kroner.

Da Norges Bondelag, som en av flere organisasjoner, møtte i regjeringas kontaktutvalg i dag var leder Lars Petter Bartnes tydelig på hva konsekvensene av dette vil bli. 

- Minst tre av fire bruk overdras internt i familien. Ved å fjerne skattefritaket for disse, får mange unge bønder vanskeligere oppstartsvilkår. Det er det motsatte av å satse på vekst og nyskaping i landbruket.  Da hjelper det lite at regjeringen reduserer skattesatsen for eiendommer som selges på det åpne markedet. Nettoeffekten blir en kraftig skatteskjerping for aktive bruk, sa Bartnes som ba regjeringen om å reversere tiltaket.

Landbruk for arbeid

Bartnes viste til at landbruket har en viktig rolle å spille når Norge nå må møte utfordringer knyttet til økende arbeidsledighet. I kraft av å være den største sammenhengende verdikjeden på land legger landbruket grunnlaget for bosetting og sysselsetting over hele landet.   

- Høy sysselsetning er bunnplanken i vårt velferdssamfunn, og landbruk og matproduksjon er en bunnplanke i sysselsetningen i store deler av landet vårt. Hver tiende bedrift er et gårdsbruk.Særlig i perioder med store konjunktursvingninger har landbruket en viktig stabiliserende rolle. Det ligger i matproduksjonens natur at den må være kontinuerlig. I usikre tider er det avgjørende å legge langsiktige rammebetingelser for ny vekst og verdiskaping i næringslivet, sa Bartnes. 

I så måte inneholdt budsjettforslaget fra regjeringen også grep som vil slå positivt ut for landbruket, som redusert selskapsskatt og lavere skatt på allminnelig inntekt. 

- For landbrukets del overskygges dette likevel av at regjeringa foreslår en skatteskjerpelse på overtakelse av gårdsbruk, som er et stort skritt i feil retning. Dette føyer seg inn i rekka av endringer fra denne regjeringa som gjør det enklere å gå ut av næringa enn å komme inn i den.

MRSA - et folkehelseproblem

Å hindre spredning av den anitibiotikaresistente bakterier til norsk landbruk er et arbeid som næringa og myndighetene arbeider sammen om.

- Næringa står for den praktiske gjennomføringen av arbeidet og tar mye av den økonomiske belastningen med å fjerne bakterien fra norsk husdyrproduksjon. Men dersom vi skal lykkes i å hindre utbredelse av MRSA, må vi forholde oss til MRSA som det det er; nemlig et folkehelseproblem, sa bondelagets leder. 

Bønder som i dag opplever å få MRSA i sine besetninger må i dag betale opp mot 90 prosent av kostnadene ved sanering. Bondelaget er skuffet over at denne skjevfordelingen ikke ble tatt tak i dette forslaget til statsbudsjett, og Bartnes gav klart uttrykk for dette i møtet regjeringas kontaktutvalg.

- Nå dekkes bare 10 til 20 prosent av det reelle produksjonstapet etter sanering. Bøndene sitter igjen med en egenandel på opp mot 90 prosent. Det er helt urimelig at smitteverntiltak av hensyn til folkehelsa skal belastes enkeltbønder. Norges Bondelag ber derfor regjeringa om at tiltak dekkes over statsbudsjettet og ikke av bonden, sa Lars Petter Bartnes. 

Last ned hele innlegget til Lars Petter Barnes her. 

 

 

 

 

 

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere