Staten må dekke utgifter til arkeologiske arbeider

Av Per Ole Ranberg,
  • Tips en venn om denne siden

- Så lenge tiltaket er økt matproduksjon, må staten dekke utgiftene ved arkeologiske arbeider.

Illustrasjonsfoto: Amund Johnsrud.Det skriver Norges Bondelag i innspillet til den nye stortingsmeldingen om kulturminner. Bondelaget minner om målsettingene i landbruks- og matmeldinga der det overordna målet er å øke norsk, landbasert matproduksjon skal øke i takt med befolkningsveksten fram mot 2030. Noe som igjen innebærer en vekst på en prosent i året de kommende tjue åra.

250.000 arkeologiske kulturminner

I følge Riksantikvaren er det registrert over 250.000 arkeologiske kulturminner i Norge. I tillegg finnes det et stort antall uregistrerte kulturminner. De fleste av disse kulturminnene er i privat eie, og det er grunneierens ansvar at disse bevares for ettertiden. Mange kulturminner befinner seg på arealer hvor det dyrkes mat.

Etter kulturminneloven er hovedregelen at den som ønsker  sette i verk tiltak som berører automatisk fredete kulturminner, må bære utgiftene til særskilt gransking av disse. Bestemmelsen åpner imidlertid for at staten kan dekke utgiftene, helt eller delvis, dersom disse blir urimelig tyngende for tiltakshaveren.

Norges Bondelag mener at:

  • Grensen for når nydyrking regnes som et "mindre privat tiltak", må økes vesentlig
  • Staten dekker utgifter til arkeologiske arbeider så lenge målet med tiltaket er matproduksjon og nødvendige bygninger i produksjon

Lovendring for erstatning

Norges Bondelag mener samtidig av lovverket må endres, slik at grunneiere skal kunne påberope seg erstatningsansvar som følge av rådighetsinnskrenkninger. Bondelaget mener lovendringen må følge endringene som er skjedd for alle typer vernekategorier etter naturmangfoldloven for tap som skyldes innskrenkninger i "pågående bruk."

Skatt- og avgiftslettelser for eiere av fredede boliger

Norges Bondelag mener at departementet i arbeidet med ny kulturminnemelding også utreder muligheten for å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å støtte eiere av fredede og bevaringsverdige boliger.

- Eiernes økonomiske belastning har etter endringene i boligbeskatningen (2005) økt vesentlig. For jordbruket er den økonomiske belastningen en særskilt utfordring som følge av det lave inntektsnivået i næringa, peker Bondelaget på.

Inntektsfradrag

I innspillet til ny kulturminnemelding foreslår Norges Bondelag at det utredes innføring av et inntektsfradrag og en kompensasjonsordning for den merverdiavgift som påløper ved vedlikehold av fredede og bevaringsverige bygninger.- Ordningen bør gjelde alle fredede bygninger utenfor næringsvirksomhet og nærmere definerte bevaringsverdige bygninger, mener Bondelaget.

Bondelagets innspill til ny kulturminnemelding

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere