Det skriver Norges Bondelag i et brev til Statens landbruksforvaltning i forbindelse med at Halvor Hansson i Engerdal har klaget på prisberegningen i forbindelse med salg av allmenningsgrunn som tilleggsjord til beiteberettigede.

Tilfeldig fordel for Statsskog SF

- Det er de beiteberettigede som har fått utvist tilleggsjorda og som selv har foretatt alle grunnlagsinvesteringer ved oppdyrkingen. Statsskog SF har bare avvirket tømmeret på det utviste areal for salg i egen regi. Det vil derfor være en høyst tilfeldig fordel for Statsskog om etaten skulle få hel eller delvis andel av verdiøkningen på arealet ved salg til de som har bekostet alle grunnlagsinvesteringene av oppdyrkingen, og dermed alene bidratt til verdiøkningen - uten Statsskog SFs medvirkning, skriver Bondelaget.

Samtidig peker Norges Bondelag på prinsippene i konsesjonsloven om at det er bruksverdien som skal legges til ved salg av landruksarealer, noe også Landbruks- og matdepartementet har understreket i et eget rundskriv.

Bruksverdien må legges til grunn

- For Statsskog SF er det bruksverdien som må legges til grunn på statsallmenningene ved salg til de beiteberettigede. Bruksverdien skal da bare beregnes ut fra tapt skogproduksjon på arealet, noe Statsskog SF selv har lagt til grunn ved etteroppgjør til de bruksberettigede ved for mye innkrevd avgift ved utvisning av tilleggsjord, heter det.

Selvmotsigelse om staten ikke følger egne retningslinjer

- Det er ingen grunn til at Statsskog SF selv skal kunne innkassere hele eller deler av salgsverdien av arealet i opparbeidet tilstand, en gevinst ved salg av areal som de beiteberettigede har hatt alle kostnadene til - uten at Statsskog i det hele tatt har bidratt til verdiøkningen, skriver Bondelaget som mener det er en selvmotsigelse om staten selv ikke skal følge sine egne retningslinjer når staten selger arealer i statsallmenninger til de bruksberettigede.

Kontaktperson i Norges Bondelag: Ole Jacob Helmen

Bondelagets temasider jus og grunneierrettigheter