– Bakgrunnen for at styret i Norges Bondelag har tilsluttet seg initiativet er at vi har inngått en klimaavtale med regjeringa hvor økt opptak av karbon i jord er en viktig del av avtalen. Vi skal både kutte utslippene, men også binde karbon for å nå målene, sier generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Bondelaget og legger til:

- Å være en del av et større nettverk med aktører både i og utenfor næringen har stor verdi for å nå målet.

Sammen med flere organisasjoner

I tillegg til Bondelaget har organisasjonene Spire, Utviklingsfondet, Økologisk Norge og Norsk bonde-og småbrukarlag har meldt seg inn. Dette er et internasjonalt initiativ som kom ut av forhandlingene om Parisavtalen i 2015, hvor medlemmer jobber for å øke karbonnivået i jorda med 4 promille hvert år. Dette er et viktig steg i riktig retning for å få på plass de politiske virkemidlene som trengs for å sike karbonlagring i jord framover.

En del av bondeorganisasjonenes klimaavtale med regjeringen

I fjor sommer skrev bondeorganisasjonene og regjeringen under på en klimaavtale. For at landbruket skal nå målet om å kutte 5 tonn CO2 innen 2030 er karbonbinding i jord et viktig tiltak. Så for Norges Bondelag er tilslutningen til initiativet «4 per 1000» en videreføring av den allerede eksisterende klimaavtalen.

– Dette handler like mye om å tenke at landbruket og de prosessene i naturen er en del av løsninga, at vi må bruke naturens eget kretsløp i klimaarbeidet. Vi merker at mange norske bønder allerede har engasjert seg i dette fra et agronomisk perspektiv og har vist til gode erfaringer i planteproduksjon på egen gård, sier Hjørnegård.

 Norges regjering har ikke sluttet seg til initiativet i motsetning til land som blant andre Sverige, Danmark, Finland og Japan. I de siste årens statsbudsjett et har blitt bevilget penger til forskning på karbonlagring i jord. Les mer om «4 per 1000» her.