Slik skal nedskaleringen gjennomføres

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

Sju prosent av melkemengden blir overflødig etter WTO-endringer.

Dette er grepene i avtalen.

I jordbruksforhandlingene i våres ble det bestemt at nedskalering av melkeproduksjonen skal skje gjennom både lavere forholdstall og oppkjøp av melkekvoter. Disse virkemidlene vil gi ulike utslag. Bondelaget har vært opptatt av hvordan dette vil slå ut for de ulike melkebøndenes økonomi, eksempelvis de som nylig har investert i nytt fjøs og kjøpt kvote, og de med eldre fjøs og båsfjøs som står overfor store valg om investeringer de kommende årene.

Gjennom kvoteordningen for melk har vi mulighet til å gjøre dette på en måte som rammer næringa minst mulig og ivaretar landbrukspolitiske hensyn.

1. Oppkjøp av melkekvoter

Avtalen innebærer å kjøpe ut melkekvoter tilvarende 40 mill. liter. Melkeprodusenter kan melde inn salg av kvota fra 1. januar 2020. I hver region løper ordningen til regionens fastsatte oppkjøpsvolum er nådd. Ordningen løper maksimalt til 31. mars 2020. Utkjøpet har virkning fra 2021.

Det er satt mål for hvor mye som skal kjøpes ut i hver omsetningsregion. Prisen som tilbys varierer fra region til region, for å reflektere prisen melkebøndene får ved ordinært salg i hver enkelt region.  Bakgrunnen for at pris og volum ikke er felles for hele landet, er at melkeproduksjonen fortsatt skal være fordelt over hele landet.

Bortdisponering, eller leie av kvote, er ikke berørt i denne prosessen.

2. Ostehøvel-prinsippet: hver bonde får levere mindre melk

For 2020 skal melkemarkedet reguleres med forholdstall på disponibel kvote etter ordinær prosess. Det vil si at Landbruks- og matdepartementet fastsetter forholdstallet etter kvotedrøftinger med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i november/desember. Innspill fra Tine som markedsregulator er viktig inn i kvotedrøftingene. Forholdstall skal benyttes til å regulere markedet helt til det er i balanse, anslagsvis opp mot 60 mill liter.

Forholdstallet benyttes på hele kvotemengden. Det blir altså ingen skjerming av mindre produsenter. Alle produsenter har tatt del i godene ved eksport, derfor må også alle kutte like mye.

Det er forholdstall på disponibel kvote som justeres. Grunnkvota røres ikke nå.

Med disse grepene skal melkeproduksjonen være på en ny normalsituasjon i 2022. Da skal det produseres 1400 mill liter per år.

Finansiering

Nedskaleringen vil koste melkebøndene mye gjennom tapte inntekter og lave forholdstall. Det har vært et viktig prinsipp for Norges Bondelag at melkebøndene ikke skal bære denne kostnaden alene, siden dette er resultat av et politisk vedtak. I prosessen med staten, har vi fått 200 mill kr som går til utkjøp av melkekvoter. Dette dekker under halvparten av utkjøpet, som er beregnet til å koste 550 mill kr. Dette må melkebøndene selv betale selv gjennom økt omsetningsavgift.

Dette vil grepene bety

For Bondelaget har det vært viktig å fordele den økonomiske belastningen på flere, og få til en balanse mellom utkjøp og forholdstall som sikrer både melkeproduksjon over hele landet.

Ved nedskalering hovedsakelig ved bruk av reduserte forholdstall, vil den økonomiske belastningen vare over mange år, men den årlige kostnaden vil bli mindre. Dekningsbidraget går ned fordi gården leverer mindre melk. I tillegg får produsenten mindre tilskudd knyttet til dyretall, melke- og kjøttmengde.

Både oppkjøp av kvote og lave forholdstall vil føre til færre bønder. Oppkjøp av kvote kan føre til at gjennomsnittsbruket blir større, fordi det ofte vil være de med lavest produksjon som velger å selge. Samtidig kan lave forholdstall trekke prisen på melkekvoter opp, siden bønder med ledig kapasitet vil kunne ønske å fylle fjøset. Dette har vært vanskelige vurderinger, og vi vil følge nøye med på effektene av disse grepene.

Landbrukspodden Panengstuen

Landbrukspodden om framtida for Nortura

De siste årene har vært preget av svake resultater for Nortura. Høsten 2019 fikk samvirket ny sjef, og vi lurer på hva hun skal gjøre for å snu skuta?

Meld deg på Øko2020!

Hvordan kan landbruket bidra til en mer klimavennlig og bærekraftig framtid? Dette blir et sentralt spørsmål under den nasjonale kongressen om økologisk landbruk 21. og 22.januar.

Er kjøtt bærekraftig

Landbrukspodden om kjøtt og bærekraft

Nok et gjenhør med en populær episode fra året som gikk når vi spør om kjøtt er bærekraftig? Silje Lundberg i Naturvernforbundet og Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse er på plass i studio for å gi svar.

Lars Petter Bartnes ønsker god jul, her fra kantina i Landbrukets Hus i Oslo.

Julehilsen fra Bondelagslederen

Når jeg ser tilbake på året tenker jeg at det har skjedd mye. Språkrådet kårer hvert år årets ord, og årets liste er interessant nok i seg selv. Likevel klarte jeg ikke la være å spekulere i hvordan vår liste ville sett ut, og mistenker at disse ordene hadde tronet høyt på toppen; dyrevelferd, melkekutt, grøntsatsing og klimaavtale. Dette er alle ord som det ligger mye bak.

Åpner dørene 

Tirsdag kan du få et innblikk i fjørfeproduksjon, når fjørfebønder deler hverdagen i sosiale medier.

Landbrukspodden oppsummerer halvåret høsten 2019

Landbrukspodden oppsummerer halvåret som gikk

Året nærmer seg slutten og Landbrukspodden tar et tilbakeblikk før jula ringes inn. Det blir rom for både nedturer, oppturer og høydepunkter når Kato Nykvist, politisk redaktør i Nationen, er på plass i studio!

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere