I jordbruksforhandlingene i våres ble det bestemt at nedskalering av melkeproduksjonen skal skje gjennom både lavere forholdstall og oppkjøp av melkekvoter. Disse virkemidlene vil gi ulike utslag. Bondelaget har vært opptatt av hvordan dette vil slå ut for de ulike melkebøndenes økonomi, eksempelvis de som nylig har investert i nytt fjøs og kjøpt kvote, og de med eldre fjøs og båsfjøs som står overfor store valg om investeringer de kommende årene.

Gjennom kvoteordningen for melk har vi mulighet til å gjøre dette på en måte som rammer næringa minst mulig og ivaretar landbrukspolitiske hensyn.

1. Oppkjøp av melkekvoter

Avtalen innebærer å kjøpe ut melkekvoter tilvarende 40 mill. liter. Melkeprodusenter kan melde inn salg av kvota fra 1. januar 2020. I hver region løper ordningen til regionens fastsatte oppkjøpsvolum er nådd. Ordningen løper maksimalt til 31. mars 2020. Utkjøpet har virkning fra 2021.

Det er satt mål for hvor mye som skal kjøpes ut i hver omsetningsregion. Prisen som tilbys varierer fra region til region, for å reflektere prisen melkebøndene får ved ordinært salg i hver enkelt region.  Bakgrunnen for at pris og volum ikke er felles for hele landet, er at melkeproduksjonen fortsatt skal være fordelt over hele landet.

Bortdisponering, eller leie av kvote, er ikke berørt i denne prosessen.

2. Ostehøvel-prinsippet: hver bonde får levere mindre melk

For 2020 skal melkemarkedet reguleres med forholdstall på disponibel kvote etter ordinær prosess. Det vil si at Landbruks- og matdepartementet fastsetter forholdstallet etter kvotedrøftinger med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i november/desember. Innspill fra Tine som markedsregulator er viktig inn i kvotedrøftingene. Forholdstall skal benyttes til å regulere markedet helt til det er i balanse, anslagsvis opp mot 60 mill liter.

Forholdstallet benyttes på hele kvotemengden. Det blir altså ingen skjerming av mindre produsenter. Alle produsenter har tatt del i godene ved eksport, derfor må også alle kutte like mye.

Det er forholdstall på disponibel kvote som justeres. Grunnkvota røres ikke nå.

Med disse grepene skal melkeproduksjonen være på en ny normalsituasjon i 2022. Da skal det produseres 1400 mill liter per år.

Finansiering

Nedskaleringen vil koste melkebøndene mye gjennom tapte inntekter og lave forholdstall. Det har vært et viktig prinsipp for Norges Bondelag at melkebøndene ikke skal bære denne kostnaden alene, siden dette er resultat av et politisk vedtak. I prosessen med staten, har vi fått 200 mill kr som går til utkjøp av melkekvoter. Dette dekker under halvparten av utkjøpet, som er beregnet til å koste 550 mill kr. Dette må melkebøndene selv betale selv gjennom økt omsetningsavgift.

Dette vil grepene bety

For Bondelaget har det vært viktig å fordele den økonomiske belastningen på flere, og få til en balanse mellom utkjøp og forholdstall som sikrer både melkeproduksjon over hele landet.

Ved nedskalering hovedsakelig ved bruk av reduserte forholdstall, vil den økonomiske belastningen vare over mange år, men den årlige kostnaden vil bli mindre. Dekningsbidraget går ned fordi gården leverer mindre melk. I tillegg får produsenten mindre tilskudd knyttet til dyretall, melke- og kjøttmengde.

Både oppkjøp av kvote og lave forholdstall vil føre til færre bønder. Oppkjøp av kvote kan føre til at gjennomsnittsbruket blir større, fordi det ofte vil være de med lavest produksjon som velger å selge. Samtidig kan lave forholdstall trekke prisen på melkekvoter opp, siden bønder med ledig kapasitet vil kunne ønske å fylle fjøset. Dette har vært vanskelige vurderinger, og vi vil følge nøye med på effektene av disse grepene.