Slik påvirker samarbeidsavtalen bøndenes inntekter

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Se hvordan samarbeidsavtalen mellom KrF, Venstre, Høyre og FrP påvirker inntektsgrunnlaget til de ulike produksjonene.

Overføringen av budsjettmidler er økt med 250 millioner kroner i samarbeidsavtalen mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre, sammenlignet med statens tilbud til jordbruket i forhandlingene. Det vil si at budsjettoverføringene opprettholdes på dagens nivå.  Samtidig er statens forslag til målprisendringer uendret. Totalt 340 millioner kroner skal hentes ut i markedet.

Her kan du se hvordan samarbeidsavtalen påvirker inntektene til de ulike produksjonene:

Arealtilskudd

Staten har i sitt tilbud lagt opp til en utflating av alt arealtilskudd som gjør at tilskuddssatsen er lik uavhengig av hvor mye areal du søker om tilskudd til. Satsene er fortsatt differensiert mellom tilskuddssonene. Helt generelt vil likevel bruk med store grovfôrarealer få en positiv inntektseffekt av tilbudet.

Melk

Samarbeidspartiene ble enige om å øke driftstilskuddet til melkebruk med 2000 kroner, i tillegg til 1000 kroner som kom i tilbudet. Husdyrtilskuddet ble økt i statens tilbud for de som har flere enn 26 kyr, og det settes ikke noe tak på antall tilskuddsberettiga melkedyr eller andre storfe. Det ble i samarbeidsavtalen fastsatt et felles produksjonstak for alle melkeforetak på 900.000 liter. Omsetningsområder for melkekvoter skal gjennomgås i løpet av året. Melkeprisen økes med 15 øre pr liter.

Ammeku

Etter samarbeidsavtalen ble kuttet i husdyrtilskuddet for de første 25 dyra redusert til – 100 kr pr dyr. Satsen for de med mellom 26 og 50 dyr er totalt økt med 1810 kroner. Det vil si at det er lik sats på kr 3980 pr dyr for de første 50 ammekyra. I likhet med statens tilbud gis det en økning i satsene på 300 kroner til 800 kr for de som har 50 ammekyr eller flere.

Sau

I statens tilbud fikk sauer over 1 år og utegangersau felles satser. For sau ble husdyrtilskuddet betydelig redusert, mens lammeslakttilskuddet økte og fikk tilført budsjettmidler. I avtalen mellom regjeringspartiene og Krf og Venstre ble husdyrtilskuddssatsene økt med 200 kr pr dyr sammenlignet med statens tilbud for de først 100 dyra. Satsen ble fastsatt til å være 1000 kr pr dyr for de første 100 sauene. Kvalitetstillegg for lammeslakt har fått en sats på 500 kroner pr slakt for kvalitet O eller bedre.

Geit

I statens tilbud som ble sendt til stortinget var tilskuddet til kjeslakt økt med 160 kroner. Etter samarbeidsavtalen ble kvalitetstilskuddet økt til 300 kroner for kjeslakt over 3,5 kg. Husdyrtilskuddet til ammegeiter er likt som sau. Det vil si at satsen er fastsatt til 1000 kr for de første 100 ammegeitene ifølge samarbeidsavtalen.

Det er totalt brukt 3 millioner kroner i statens tilbud på å styrke husdyrtilskuddet for mjølkegeiter. I tillegg får bruk med mjølkegeiter økt sitt driftstilskudd med totalt 3000 kroner og effekt av økning i melkeprisen.

Korn

I statens tilbud ble arealtilskuddet på korn kutta med 33 millioner kroner. Det var størst kutt i arealtilskuddene i sone 4-7, mens også sone 1 fikk redusert tilskudd. Etter avtalen med KrF og Venstre økte satsene for arealtilskudd med 17 kr pr daa sammenlignet med tilbudet. Det vil si at i sone 1,2 og 3 økes arealtilskuddet sammenlignet med dagens satser, mens det fortsatt blir en reduksjon i sone 4-7. Kornprisen økes med 5 øre pr kg.

Frukt, grønt og bær

I statens tilbud var arealtilskuddet for frukt og bær redusert for de første 40 dekarene. Kuttet for bær og for fruktareal i sone 5-7 ble reversert i avtalen med KrF og Venstre. Det er nå en sats uavhengig av størrelsen på arealet.
Tilskuddet til fruktlager ble tatt inn igjen og opprettholdes på dagens nivå etter avtalen med samarbeidspartiene, men det gis ingen styrking av distriktstilskuddet.

Arealtilskuddet på grønnsaker i sone 1-5 økes uavhengig av areal med 200 kroner sammenlignet med statens tilbud. Der var det opprinnelig foreslått et tilsvarende kutt for de første 80 dekarene.  Nå gis det lik sats for areal over og under 80 dekar.

Økologisk

Tilskuddet til utviklingstiltak for økologisk jordbruk styrkes med 10 millioner kroner i samarbeidsavtalen.

I statens tilbud ble tilskuddene til økologisk husdyr økt, og det ble utarbeida felles sats for alle soner.

Toppavgrensning

Samarbeidspartiene er enige om å innføre et beløpstak på husdyrtilskudd pr foretak på 560.000 kroner. Det er svært få bruk som vil omfattes av dette taket som i dag er på 280.000 kroner.

En økning i bunnfradraget fra 3000 til 6000 kroner slik staten foreslo i tilbudet, er uforandra etter samarbeidsavtalen.

Ferie, fritid og pensjon

Bevilgninger for ferie og fritid økes med 24 millioner kroner sammenlignet med statens tilbud. Det vil si en økning i satsene på om lag 2 prosent.

Staten foreslo i sitt opprinnelige tilbud å kutte tidligpensjonsordningen. Tidligpensjonsordningen er viktig for rekruttering, og partene ble enige om å videreføre ordningen på dagens nivå.

Klima og miljø

Samarbeidspartiene skriver i avtalen om jordbruksoppgjøret at de ønsker et miljøvennlig landbruk for å redusere forurensing til vann og luft og bevare spesielle kulturlandskap, og å ta vare på freda og verneverdige bygninger. Dette har de vist med å redusere kuttet i RMP- midler med 6,5 millioner korner og det har styrka SMIL-midlene med 40 millioner sammenligna med statens tilbud.  I tillegg gis det midler om bioenenergiprogrammet og klima- og miljøprogrammet.

 

Tabellen viser beregnet helårsvirkning på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer etter samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre. Vederlag til arbeid og egenkapital er pr årsverk (1845 timer) og inkludert inntekstverdi av skattefradraget. Vederlaget er inkludert statens antatt kostnadsvekst fra 2014-2015 på 2,1 %. I jordbrukets krav la man en høyere kostnadsvekst til grunn.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere