Slik kan eit klimafond fungere

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Drenering og grøfting
Drenering er eit godt klimatiltak.

Det finst ei rekke verktøy for å stimulere til klimainvesteringar innafor ulike delar av samfunnet. No treng landbruket ein liknande strategi. Norges Bondelag har utvikla eit forslag til regjeringa.

Det er mange som er opptatt av kva slags rolle rolle landbruket skal ta for å tilpasse seg nye klima- og miljøkrav, og redusere kutt. For å imøtekomme krava, må driftsapparatet bli fornya, og det krev investeringar i både jord og bygningar. For å gjennomføre desse løfta trengst det nye verkemiddel, og Norges Bondelag har utvikla eit forslag om eit klimafond for landbruket som vi ber regjeringa innføre i statsbudsjettet for 2018.

Enkelt for bonden og staten

Norges Bondelag er opptatt av å utforme eit klimafond for jordbruket på enklast mogleg måte, slik at investeringane blir eit spleiselag mellom bonden og staten.

Vi foreslår at sjølve avsettinga bør gjennomførast som ei rekneskapsteknisk avsetting, Dette gir bonden moglegheit til å reservere delar av overskotet i føretaket. Når denne avsettinga seinare blir nytta til investeringar i klimatiltak, vil bonden oppnå ein skattefordel på til dømes 85 prosent.

Kan også dekke variasjon i inntektsnivå

For å sikre at klimafondsordninga blir brukt på gode, målretta tiltak, må aktuelle investeringstiltaka blir definert på førehand. Sentrale tiltak er blant anna drenering, biogass, lagring av husdyrgjødsel og driftsbygningar i tre. Etterkvart som det blir bygd opp meir kunnskap om nye klimatiltak i landbruket, må også fleire av desse tiltaka kunne utløyse skattefordelar.

Klimaendringane vil også føre til større årleg variasjon i produksjon og inntektsnivå. Ei fondsordning vil også kunne fungere som ei utjamningsordning mellom år. For å hindre langvarig «innlåsing» kan det stillast krav til at dei midla som er sett av, må brukast innan 4-5 år. Viss ikkje må beløpe førast som inntekt i rekneskapen.

Døme på korleis fondsordninga kan fungere:

Ein bonde vel i år 1 å reservere kr 100.000 av årets overskot til sitt «klimafond». 

- I år 1 medfører dette at skattbart overskot blir kr 100.000 lågare.

- I år 2 får han ein ekstra kostnad til grøfting på kr 100.000. På same tid posterer han til inntekt ei tilsvarande overføring frå ”rekneskapskontoen Klimafond”. 

- Sidan formålet er innafor dei tiltaka som gir rett til skattefordel (her 85 %), medfører dette i realiteten kun ei inntekt på kr 15.000 (investering på kr 100.000 – skattefordel på kr 85.000).

Regjeringa var for eit klimafond, har snudd

Regjeringa har også opna opp for ei fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket, og det står i regjeringserklæringa. Då næringskomiteen på Stortinget behandla jordbruksmeldinga i vår, etterlyste dei også ei slik fondsordning for å sikre investeringar og klimatiltak. Likevel konkluderer regjeringa med at dei ikkje ønskjer å leggje fram ei slik ordning i statsbudsjettet for 2018.

Lars Petter Bartnes

Jordbruket ber regjeringen om krisepakke

Tørken over store deler av Norge får store konsekvenser for norsk matproduksjon. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber regjeringen om en foreløpig krisepakke for å berge mest mulig av norsk matforsyning.

Halmballer blir verdifullt fôr i år.

Formidling av halm og grovfôr

Felleskjøpet og TINE etablerer nå et felles fagteam for å håndtere henvendelsene i de ulike tjenestene for formidling av grovfôr. Her er en oversikt over hvem som formidler kjøp og salg av grovfôr og halm.

Illustrasjonsbilde gård

Generasjonsskifte på gården

Om sommeren, når yngre generasjoner er hjemme på ferie, blir ofte generasjonsskiftet på gården et diskusjonstema. Vi har samlet nyttig informasjon om odel og overtakelse.

Halmberging. Foto: Åsmund Langeland

Åtte tips om halmpressing

Treskinga er så vidt i gang, og kornbønder oppfordres til å ikke kutte halmen, slik at den kan brukes til fôr. Her er tips som får halmen fra jordet til fôrbrettet.

Landbrukspodden

Har du sjekka ut Landbrukspodden?

Har du lyst på litt landbrukspåfyll mens du ligger på stranda eller sitter på traktoren i sommer? Landbrukspodden er en podcast for deg som er interessert i landbruk, politikk og samfunn, produsert av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag.

Illustrasjonsbilde landskap

Trenger du noen å snakke med?

Tørken og fôrkrisa gir hodebry og bekymringer for mange bønder. Norsk Landbruksrådgivning har rådgivere du kan ta kontakt med dersom bekymringene blir store og du trenger noen å snakke med.

Bartnes og Furuberg

Samordner arbeidet med tørke og fôrkrise

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i dag blitt enige om å lage en felles kriseorganisering av arbeidet med tørke og fôrmangel, for å få en enda bedre kontakt med medlemmer og myndigheter.

Rundballing på Mustadseter

Viktig informasjon ved import av fôr

Fredag 13. juli åpnes det for tollfri import av høy og halm. Men import av fôr er ikke risikofritt, og og Mattilsynet er bekymra for smitte som kan følge med innførsel av grovfôr.

oppmøte kalnes

Møttes for å diskutere fôrsituasjonen

Flere hundre bønder var til stede på de første informasjonsmøtene Bondelaget og samvirkeorganisasjonene arrangererte i går. Det er planlagt flere møter utover uka.

Tørr åker

Beholder korntilskudd

Nå er høyeste prioritet for bønder i tørkeutsatte områder å sikre nok fôr til dyra. Da kan det komme godt med at LMD klargjør at korn som ikke treskes, men slås til grønnfôr vil beholde arealtilskudd som for korn.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere