Slik innvirker kravet på matprisene
Mange lurer på hvordan årets krav vil slå ut på matprisene.
De siste månedene har prisene på blant annet drivstoff, strøm, lån og matvarer økt. Dette kjennes på lommeboka til forbrukere. Onsdag 27.april leverte faglagene i jordbruket sitt krav til staten til årets jordbruksoppgjør. Årets krav er på 11.5 milliarder kroner. Dersom dette blir resultatet etter årets forhandlinger, lurer mange på hvordan dette vil slå ut på matvareprisene.
-Det er ikke mange priser som settes i jordbruksforhandlingene. Derfor er utslaget for forbrukeren begrenset, sier Anders Huus, seniorrådgiver i næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag.
Huus har jobbet med utregninger i forbindelse med jordbruksoppgjøret siden 1999. Han forklarer at det er to faktorer som påvirker prisen ut til forbruker:
1. Målpris - bestemmes i jordbruksoppgjøret: Det er estimert at målprisene øker med 1525 mill. kroner. Legger man på fire prosent rente på økt kapitalbinding/prispåslag og 15 prosent mva, gir kravet av målprisøkninger grunnlag for økte forbrukerpriser på 1824 millioner kroner. I 2021 var totalkonsum av matvarer og alkoholfrie drikker 189 milliarder kroner. Det gir grunnlag for en kostnadsøkning på i underkant av en prosent.
Det tilsvarer i underkant av 340 kr/år pr innbygger.
2. Andre prisuttak - bestemmes utenfor jordbruksoppgjøret: Prisene på blant annet kjøtt og egg settes av markedsregulator normalt to ganger i året utenfor jordbruksoppgjøret. Årets krav forutsetter at disse prisene vil øke med 1300 millioner kroner.
Dersom dette slår til, vil det utgjøre cirka 300 kr/år pr innbygger.
- Det er mange usikkerhetsfaktorer, men disse to faktoren vil gjelde for matprisen for forbruker, sier Huus.
Ønsker mer åpenhet
I januar 2021 kom en innstilling fra Stortinget til regjeringens Dagligvaremelding. Den ba regjeringen utrede og foreslå tiltak for mer åpenhet i verdikjeden. Dette støtter Bondelaget fullt ut.
-Vi mener at matvareprisen i større grad bør gjenspeile det det koster å produsere den. Fra bondens side er det allerede full åpenhet om prisdannelsen, tilskudd og kostnader, men vi vet ikke hva som skjer med prisen på råvarene ute i butikk, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
– Vi opplever at matkjedene kan ha lett for å skylde på jordbruksoppgjør og økte priser til bønder når de setter opp utsalgsprisene, selv om dette ikke alltid er tilfellet. Vi mener derfor at de må kunne dokumentere at det er norske råvarepriser som er skyld i prisøkningen, sier Gimming.