Når jordbrukets krav overleveres staten i slutten av april, kan det se ut som om alt skjer ganske raskt. Men kravet er ikke laget på et kontor i løpet av noen uker. Det er resultatet av mange samtaler, diskusjoner og prioriteringer som startet lenge før, ute i lokallaga.

Hver vinter inviteres lokallagene i Norges Bondelag til å delta i studiearbeidet. Da handler det om å stoppe litt opp og stille de viktige spørsmålene: Hvordan står det egentlig til i landbruket her hos oss? Hva fungerer, og hva gjør det ikke? Og hva bør løftes høyest når jordbruket skal forhandle med staten?

- Innspillene vi får er helt nødvendig for at vi på en best mulig måte kan prioritere når vi utformer kravet til staten. Det gir oss en veldig tydelig retning i arbeidet vi gjør, sier Bodhild Fjelltveit, nestleder i Norges Bondelag.

Lokallaga velger selv hvordan de vil jobbe

Studiearbeidet tar utgangspunkt i tema som betyr mye i det daglige. Økonomi, velferdsordninger, produksjonsvilkår og prioriteringer som kan slå ulikt ut, avhengig av både produksjon og geografi. Samtidig er det rom for å si mer enn det som står i spørsmålene. Lokale forhold, konkrete eksempler og egne vurderinger er en viktig del av bildet.

Det er opp til hvert enkelt lokallag hvordan de vil legge opp arbeidet. Noen inviterer til medlemsmøte. Andre tar praten mer uformelt – kanskje rundt bålpanna, i fjøset eller over en kaffekopp. Noen samler innspill digitalt. Det finnes ingen riktig måte å gjøre det på. Det viktigste er at flere enn bare styret blir med, og at medlemmene faktisk får sagt det de mener.

Innspillene samles inn gjennom en digital spørreundersøkelse i januar og februar, og deltakelsen er høy. Rundt 85 prosent av lokallaga har svart de siste årene. Det gir et godt og realistisk bilde av hvordan situasjonen oppleves rundt om i landet.

Bodhild FjelltveitDet gir en ekstra trygghet at så mange av lokallagene engasjerer seg i arbeidet med jordbruksoppgjøret. I år håper jeg at svarprosenten blir enda høyere.

Fra lokallag til fylkeslag

Når lokallaga er ferdige med sitt, går arbeidet videre til fylkeslaga. Der blir innspillene lest, sortert og diskutert, blant annet på fylkesårsmøtene. Fylkeslaga må gjøre prioriteringer og samle trådene før de sender sitt innspill videre. Mange steder tas også lokallaga med videre i dialogen, slik at det er tydelig hva som løftes og hvorfor.

I slutten av mars samles representantskapet. Her møtes styret, fylkeslederne og representanter fra flere organisasjoner i landbruket. Også samvirkeorganisasjoner og andre aktører bidrar med sine vurderinger. Alt dette gir forhandlingsutvalget et tydelig bilde av hva organisasjonen mener er viktigst inn i forhandlingene.

Når jordbrukets krav utformes, brukes både fylkesinnspillene og svarene fra lokallaga aktivt. Det gjelder både i sekretariatet og i forhandlingsutvalget. Kravet som til slutt leveres, bygger derfor på erfaringer fra hele landet – fra små og store bruk, fra ulike produksjoner og ulike regioner.

Bred forankring gir trygghet

Bondelaget samordner kravet sitt med Norsk Bonde- og Småbrukarlag, med mål om å stå samlet overfor staten. For forhandlingsutvalget gir det trygghet å vite at prioriteringene er bredt forankret i organisasjonen.

Lokallaga har også en rolle dersom forhandlingene ender i brudd. Da må både lokallag og fylkeslag være klare til å bidra, enten det handler om aksjoner eller synliggjøring av situasjonen i landbruket. Og uansett utfall fortsetter arbeidet med å påvirke politikerne på Stortinget, med kunnskap og erfaringer fra hele landet.

Studiearbeidet gjør oss mer treffsikre

Alle medlemmer har med seg sine erfaringer fra et konkret sted. Det er nettopp dette som gjør studiearbeidet så viktig.

Når hverdagen i landbruket blir tatt på alvor og løftet inn i organisasjonen, blir også jordbrukets krav mer treffsikre. Studiearbeidet er derfor ikke bare en forberedelse til forhandlingene det er en helt sentral del av hvordan Bondelaget fungerer.