Slår alarm om sårbar matforsyning

Av Elisabeth Sæther,
  • Tips en venn om denne siden

Rob Bailey, forskningsdirektør i Chatham House
Rob Bailey, forskningsdirektør ved stiftelsen Chatham House, innledet på seminar ved NMBU 24. august.

- Verdens matsikkerhet er ikke robust nok til å møte større kriser, slo Rob Bailey, forskningsdirektør i Chatham House, fast da han 24. august gjestet et seminar om klima og matproduksjon på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet.

Tilpasning til et klima i endring og økt press på verdens matsikkerhet sto på dagsorden da NIBIO og Norsk Landbrukssamvirke inviterte til seminar 24. august. Blant innlederne var Rob Bailey, forskningsdirektør i Chatham House, som advarte mot at klimaendringer vil presse en allerede sårbar matforsyning.

- Produksjonen av våre viktigste kilder til karbohydrater; hvete, mais og ris, er konsentrert over noen få geografiske områder. Disse sortene utgjør over halvparten av karbohydratproduksjonen i verden. Stor konsentrasjon, både med hensyn til geografi men også sorter, er ekstremt sårbar. Klimaendringene vil forsterke dette bildet ytterligere, sa Bailey i sin innledning.

Han pekte blant annet på sårbar infrastruktur, ekstremvær og sikkerhetstrusler i form av politiske kriser og terror som mulige trusler mot produksjon og eksport av mat.
 

Norsk matforsyning er sårbar for globale matkriser

Bailey mener at Norges matforsyning også vil kunne rammes av en større global matkrise, selv om han vedgikk at vi er mindre eksponerte enn de fleste andre land i verden.

- Sammenlignet med mange andre land er dere mindre sårbare, men Norge vil også kunne bli berørt av en stor global matkrise. Dere importerer blant annet hvete fra EU, som igjen får 40 prosent av sin hveteimport via Kina og Russland. I tillegg er deres eget jordbruk avhengige av en betydelig import av kunstgjødsel, sa Bailey.

Bailey mener at det trengs et mer mangfoldig jordbruk som i større grad spres over flere områder og baseres på flere sorter om jordas matproduksjon skal bli mer robust mot større kriser.

- Et viktig ledd i dette arbeidet er å investere mer i matproduksjon i utviklingsland og i andre land som ikke eksporterer store deler av maten de produserer. Dette vil kunne øke matprisene på kort sikt, men prisene er uansett for lave, avsluttet han.
 

Behov for mer satsing på klimatilpasning

Flere av innlederne snakket om behovet for å styrke arbeidet med klimatilpasning i norsk jordbruk og hvordan dette kan gjøres i praksis. Arne Bardalen, spesialrådgiver ved NIBIO, mener klimadebatten så langt har fokusert for ensidig på klimagasskutt.

- Vi må søke å finne de tiltakene som både reduserer jordbrukets klimaavtrykk, men samtidig gjør matproduksjonen vår mer robust til å tåle mer ekstremvær. Tiltakene må være bærekraftige, både i økologisk og økonomisk forstand, ellers kommer vi ikke i mål, sa Bardalen.

Norges Bondelag var også tilstede og innledet om hvordan sommerens tørke har rammet jordbruket i store deler av landet.

- Hele næringa er i sving for å redusere konsekvensene av tørkekrisa så mye som mulig. Denne sommeren viser med all tydelighet at vi er sårbare for endringer i klimaet og må satse mer på å forebygge og gjøre jordbruket vårt enda mer robust for slike værhendelser i framtida, sa Johanne Sæther Houge, klimarådgiver i Bondelaget.

Landbrukets klimaplan vedtatt i dag

-Dette er en viktig milepæl for norske bønder, sa Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, da Landbrukets klimaplan ble vedtatt i dag.

Lars Petter Bartnes på representantskapsmøte

Ønsker forenklede forhandlinger

Etter dagens møte i representantskapet i Norges Bondelag, er målet å gjennomføre jordbruksforhandlinger i vår for å få på plass rammene for matproduksjonen framover.

I dag blir landbrukets klimaplan overlevert

Landbrukets klimaplan er oppe til vedtak i et samlet landbruk i dag, og deretter overrakt i et videomøte mellom statsrådene Bollestad og Rotevatn i regjeringskvartalet, og bondelagsleder Lars Petter Bartnes fra Trøndelag.

Kan levere mer melk

Melkekvotene for kumelk øker med fem prosentpoeng for å demme opp for usikkerhet i markedet.

Årsmøtet i Norges Bondelag er utsatt

Styret har vedtatt å utsette representantskapsmøtet og årsmøtet 9.-11. juni. Så snart situasjonen tilsier det, vil det bli vurdert en nytt tidspunkt for gjennomføring av årsmøtet i 2020.

Ny ordning kan gi mer arbeidskraft i landbruket

Regjeringa innfører en ordning som gjør det mer gunstig for permitterte å ta seg jobb i landbruket. – Løsningen kan bidra til at flere ønsker å ta seg arbeid i landbruket, sier Bartnes.

Bondelaget vil bidra til trygg forsyning av mat

- Stortinget har slått fast hvor viktig matforsyningen er for samfunnet. Vi vil samarbeide for å sikre trygg forsyning av mat i den usikre situasjonen vi er i, sier bondelagsleder Bartnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere