Skyver kyllingvelferden foran seg
Regjeringa bruker nye krav til dyrevelferd som unnskyldning for å tillate storproduksjon av kylling.
Denne uken sendte regjeringen et forslag om å doble konsesjonsgrensene for kylling ut på høring. Samtidig foreslås det å stramme inn dyrevelferdskravene til bønder som ønsker å produsere med den høyest tillatte dyretettheten. Norges Bondelag er av dem som er negative til forslaget fra regjeringen om å øke konsesjonsgrensene.
- Skyver kyllingvelferden foran seg
- Allerede i dag er det kapasitet til å produsere mer kylling enn det markedet etterspør. Forslaget om å øke konsesjonsgrensene er også i strid med målet om at norsk kyllingproduksjon skal skje på flere enheter, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.
-Når det gjelder forslaget om å endre på dyrevelferdskravene til næringa, opplever vi at regjeringa skyver kyllingvelferden foran seg og bruker dette som en unnskyldning for å tillate produksjon på færre og større enheter. Vi støtter alle gode forslag som kan styrke dyrevelferden i kyllingproduksjonen, men endringene må bygge på erfaring og kunnskap. Her foreslår regjeringen å endre på et dyrevelferdsprogram som ikke er mer enn et år gammelt, og som vi ennå ikke kjenner den fulle effekten av.
Tråputer en av indikatorene
Den absolutte maksgrensen for hvor tett kyllingene kan stå i norske kyllingfjøs er 36 kilo per kvadratmeter, men dette betinger at bonden etterlever flere krav som skal ivareta dyrenes velferd. Dersom bonden ikke etterlever kravene må han redusere tettheten og levere stabilt gode dyrevelferdsresultater for å komme seg opp igjen på stigen. En av indikatorene på om velferden er god eller ikke, er tilstanden på tråputene på undersiden av føttene til kyllingen. Dette blir rutinemessig undersøkt når kyllingene kommer til slakteriet.
-Tråputene under kyllingenes føtter er et mål på hvordan situasjonen er i kyllinghuset, hvor godt miljø produsenten har lykkes i å skape for dyrene. Tråputescore er dermed en viktig dyrevelferdsindikator. Positiv score tyder på et godt luftmiljø og tørr strø som kyllingen går på, sier Skorge.
- Les også: Fakta om norskprodusert kylling
- Les også: - Kylling i Norge skal være trygg å spise
Kyllingvelferd handler ikke bare om føttene
Det er likevel ikke slik som det beskrives i dagens Nationen at dette er den eneste faktoren som brukes for å følge opp hvordan dyrene har det i kyllingfjøsene.
- Det er også krav om å gjennomføre KSL egenrevisjon på gården og slaktekyllingproduksjonen årlig, og ha besøk av ekstern KSL-revisor hvert tredje år. I tillegg er det krav om egen helseovervåkningsavtale med veterinærer. Det er krav om deltagelse i produksjonskontroll, og omfattende dokumentasjonskrav, med særlige krav om man ønsker å produsere over 33 kilo per kvadratmeter, sier Skorge.
- Dyrevelferden er svært viktig for kyllingnæringa, og vi jobber videre for å få på plass ytterligere indikatorer. 1. januar startet et forskningsprosjekt som skal gå over fire år med nettopp dette som mål. Etter hvert som forskningen kommer fram til flere egnede indikatorer på dyrevelferd, så ønsker selvfølgelig vi som næring det velkommen.
Strengere enn resten av Europa
De som leser Nationen kan også få inntrykk av at våre regler for dyretetthet er mer liberale enn i resten av Europa. Det stemmer ikke, heller tvert i mot.
- Standardtettheten på norske slaktekyllinghold er 25 kg. pr/kvm, men reglene åpner altså for at en produsent kan ha opp til 36 kg. pr/kvm. dersom kravene til dyrevelferd oppfylles. Denne grensen er godt under EUs maksgrense, som tillater inntil 42 kg pr/kvm., sier Skorge.
