I går kveld kom regjeringspartiene og SV til enighet om statsbudsjettet for 2025. Norges Bondelag har vært tydelige i sine innspill, særlig om behovet for å styrke tollvernet som en nødvendighet for å sikre konkurranseevnen til norsk landbruk. Til tross for positive signaler fra flere sentrale aktører, endte resultatet uten konkrete forbedringer for jordbruket. 

– Jeg er skuffet over at budsjettet ikke bygger videre på de gode endringene vi sammen fikk til i fjor. Det overrasker meg at budsjettpartnerne ikke følger opp med prosenttoll til tross for at dette er noe alle tre partiene mener i sine partiprogram og som er nedfelt i Hurdalsplattformen, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag. 

Tollvernet er en forutsetning for å produsere mat over hele landet, og det jevner ut forskjeller og konkurranseulemper for norsk landbruk. Overgang fra kronetoll til prosenttoll krever ingen omdisponeringer av midler eller nye kroner inn i budsjettet, men det er en viktig forsikring for at norske bønder skal få solgt varene sine i det nasjonale markedet. I statsbudsjettet for 2024 ble importvernet forbedret for potet og fire grønnsaker, og en videreføring av denne omlegginga for storfekjøtt og flere grøntprodukter har vært et av Bondelagets viktigste innspill for 2025-budsjettet. Da potetollen ble innført tidligere i år fikk dette en umiddelbar effekt i form av økt produksjon og økt optimisme blant potetbøndene.  

Bjørn Gimming– Dagens importvern er svekket for flere produkter, men regjeringen og SV benytter ikke sjansen til å gjøre noe med det. Dette handler om hvilken mulighet vi har til å produsere den maten vi har gode forutsetninger for her i landet. At dette ikke prioriteres, er ikke bare skuffende, men det motsatte av økt selvforsyning, avslutter Gimming. 

Bondelaget understreker at norsk matproduksjon er avgjørende for beredskap, matsikkerhet og verdiskaping i hele landet.