For første gang tillater regjeringen import av genmodifiserte organismer som kan ende opp i maten vår.

Ifølge Bergens Tidende har Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) godkjent de to genmodifiserte maistypene T 25 og NK 603 til mat og fôr. Maistypene er godkjent for import men ikke for dyrking i Norge.

- Sundtoft svekker loven og går imot faglig råd for et produkt som ingen vil ha. Det er uforståelig. Ingen genmodifisert (GMO) mat eller fôr har fram til i dag vært godkjent for bruk i Norge. Beskyttelsen norske forbrukere har hatt er nå svekket, og vi er i ferd med å miste det fortrinnet vi har med GMO-fri matproduksjon, sier Bartnes.
 

Bondelagslederen understreker at norske bønder ønsker å kunne fortsette med å produsere trygge råvarer, uten GMO.

- Vi er svært opptatt av å holde sprøytemiddelbruken i landbruket på et forsvarlig nivå. Beslutningen om å tillate genmanipulerte maistyper som skal tåle store doser sprøytemidler går på tvers av en bærekraftig matproduksjon.

- Ingen kan med sikkerhet si hva de langsiktige konsekvensene kan bli for menneskers og dyrs helse ved produksjon og konsum av GMO. Det er et politisk ansvar å sørge for at miljø- eller helseskadelige produkter ikke blir godkjent for salg, sier Bartnes.

 

Fakta:

Genmodifisert organisme (GMO) er en organisme som har fått endret sitt arvemateriale ved bruk av genteknologi. Gjennom genteknologi kan man flytte gener mellom ulike arter og tilføre organismer nye egenskaper, for eksempel gi planter bedret motstandsdyktighet mot plantevernmidler, tørke eller insekter. Det er stor usikkerhet rundt de langsiktige effektene for helse, natur og miljø.

Bred norsk motstand: Det er mange samfunnsinteresser som ikke ønsker bruk av GMO i Norge. Forbrukerrådet,miljøorganisasjoner, landbruksnæringen og en rekke solidaritetsorganisasjoner vil ha et GMO-fritt Norge

Sterk norsk genteknologilov: Det er innenfor lovens rammer mulig å avslå godkjenning av genmodifisert mais med sprøytemiddelresistens selv om produktet er tillatt i EU. Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. (Genteknologiloven, § 10, annet ledd.)

Maislinjen T25 fra Bayer CropScience har fått tilført gen fra bakterie og virus. Dette gjør planten motstandsdyktig mot sprøytemiddelet glufosinat-ammonium.

Forbudt gift: Glufosinat-ammonium er forbudt i Norge og skal fases ut i EU innen 2017 på grunn av høy giftighet.

Maislinjen NK603 fra Monsanto har fått tilført to varianter av gen fra bakterie, blomkålsmosaikkvirus og vårskrinneblom. Dette gir maisen toleranse for ugressmidlet glyfosat (Roundup).

Øker sprøytemiddelbruken: Glyfosat er tillatt i Norge. Behovet for genmodifisering kommer fordi stadig flere ugrastyper utvikler resistens mot middelet. Dette har ført til store problemer i USA, Argentina, Israel, Sør-Afrika og Australia. Problemet søkes løst med enda mer glyfosatbruk, kombinert med genmodifiserte organismer som tåler dette.

Fare for genetisk forurensing: I land med gode vekstvilkår og stort mangfold av mais og beslektede arter utgjør GMOene en fare for genetisk forurensning.

For kommentarer og informasjon:

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, tlf. 900 84 576

Kommunikasjonssjef, Lise Boeck Jacobsen, tlf. 975 99 866