1. Det kan gis erstatning til jordbruksforetak med avlingssvikt som skyldes klimatiske forhold som det ikke er mulig å forsikre seg mot. Ordninga er ikke en inntektsgaranti, men kompenserer for noe av avlingstapet. Det er først ved avling under 70 prosent av normalen at den offentlige ordningen vil gjelde. Det er bare mengdetap som kan erstattes.

    Kvalitetstap dekkes ikke, unntatt haglskader i frukt- og bærproduksjon. Avlingssvikt i grovfôrproduksjon til egne husdyr måles opp mot normavlinga i kommunen.
     
  2. 30 prosent egenandel: Bonden får ikke dekket hele avlingstapet. Det som blir dekket er gjennomsnittsavlinga de siste fem år fratrukket 30 prosent egenrisiko og produsert mengde i år.
     
  3. Søknadsfrist er 31. oktober, men bønder oppfordres til å søke så fort de har oversikt over skadeomfanget. Det er i år mulighet for forskuddsutbetaling av inntil 70 prosent av forventet erstatning. Last ned veileder for søknad om avlingsskadeerstatning. 
     
  4. Gjennomsnittlig utbetaling de siste årene har vært ca 40 millioner kroner per år. Av de siste ti årene var det i 2011 det ble utbetalt mest, 90 millioner kroner. Når det foreløpige anslaget i år tilsier mer enn 1 milliard kroner i erstatninger, sier det mye om omfanget av tørken denne sommeren.
     
  5. Avlingsskadeordningen dekker på langt nær alt. Fylkesmannen i Vestfold har gjort anslag på avlingssvikt i år verdiberegna til 5,5 milliarder kroner. Vederlag til arbeid og egenkapital er av Budsjettnemnda for jordbruket for 2017 anslått til knapt 14,9 milliarder kroner totalt i jordbruket. Tørken kan samlet gi en svikt i inntektene på totalt mer enn 30 prosent etter kompensasjon gjennom avlingsskadeordningen. Tapet blir betydelig større for de enkeltprodusentene som rammes.
     
  6. Det er et tak på utbetaling av erstatning på maksimalt 750 000 kroner per vekstgruppe. Store produsenter, blant dem grønnsaksbønder, vil bli berørt av taket. For dem blir tapet da enda større enn egenandelen på 30 prosent.
     
  7. Bondens merutgifter for å unngå for stor avlingsreduksjon dekkes ikke. I år har mange bønder brukt mye strøm og arbeidstid på å drifte vanningsanlegg. Dette har økt avlingene, men teller ikke med i beregning av erstatning. Kostnadene til å kjøpe fôr vil også være mye høyere enn det som ligger til grunn i erstatningsberegningen.