Siste detaljane på plass i EU-reform

Av Hildegunn Gjengedal,
  • Tips en venn om denne siden

Meir til mindre bruk, meir støtte kopla til produksjon og styrking av produsentorganisering er steg i norsk retning.

EU avviklar mjølkevkotane i 2015, foto: Hildegunn Gjengedal.Etter lange tautrekkingar mellom EU-kommisjonen, Parlamentet og medlemslanda i Rådet, er dei siste detaljane på plass i EUs nye landbruksreform.

Omfordeling

Reforma inneber mellom anna ei omfordeling både mellom medlemslanda og innan medlemslanda. Bruk som mottek over 150 000 euro i støtte får reduksjon i overføringa. Meir pengar skal gå til bønder i dei aust-europeiske landa som kom med i 2004, noko dei har vore lova i lang tid. Ein vil også slutte å gi støtte til type forsikringsselskap og flyplassar, som ein ikkje ser på som aktive bønder.

Omfordeling

Innan landet blir også støtta no omfordelt. Mesteparten av EUs støtte blir tildelt som enkeltbruksstøtte, som ikkje er kopla til produksjonen. Fleire land har tildelt denne støtta basert på historisk produksjon. No skal støtta fordelast jamnare per arealeining. Målet er at ingen skal ligge under 60% av gjennomsnittleg støttenivå i landet i 2019. Dei som ligg over gjennomsnittet får redusert støtta tilsvarande. Det meste av direktestøtta ligg i denne potten. I tillegg kjem støtta til unge bønder og vanskelegstilte område (LFA). Det vil også bli gitt ei spesiell støtte til unge bønder, og medlemslanda har høve til å støtte bønder i vanskelegstilte område.

Produksjonsretting og produsentsamarbeid

Medlemslanda har no berre hatt moglegheit til å gi produksjonskopla støtte til nokre få produksjonar. Med den nye reforma opnar ein opp meir for at medlemslanda kan gi enno meir støtte kopla opp til produksjonen, noko Noreg gjer mellom anna gjennom målprissystemet. Dette blir gjort for å stimulere til produksjon av enkelte viktige landbruksvarer.

Heile EU i bruk for å produsere mat

- EU innser at ein må ta heile EU i bruk for å produsere mat, få sysselsetjing i distrikta og halde jorda i hevd. Då må dei i enkelte område også bruke støtte kopla opp til produksjonen, seier Kai Norman Hansen. Han har tidlegare arbeidd med internasjonale spørsmål for Norsk Landbrukssamvirke, og deltek no i eit NILF-prosjekt om den nye EU-reforma på landbruk.

Organisering

Eit anna interessant trekk sett med norske auge, er at EU no ynskjer å stimulere til at bønder kan organisere seg i produsentsamanslutningar. Landbrukskommissær Dacian Ciolos peikar på at dette er viktig for å styrke bøndene i verdikjeda for mat. Samvirka har ei tilsvarande viktig rolle i Noreg.

- Dette syner at EU som Noreg, meiner det er viktig å rette opp maktbalansen i verdikjeda, men EU legg samstundes meir risiko på bøndene, seier Hansen.

 

Grønvasking og meir splitta politikk

Noko av det som har fått mest merksemd i reforma er den såkalla grønvaskinga. 30% av den direkte støtta er knytt opp til miljøkrav om å dyrke minimum 3 ulike vekstar (2 for mindre bruk), etablering av økofokusområde på 5%, og oppretthalding av permanent grasland.  Bøndene fryktar at det vil bli produsert mindre som følgje av kravet om 5% økofokusområde. Miljøorganisasjonane meiner krava ikkje går langt nok.

Mjølkekvotene skal avviklast

Men trass i desse justeringane held marknadsrettinga av landbrukspolitikken fram. Frå 2015 skal mjølkekvotane avviklast, noko som kan gå utover produksjonen i marginale området. Frå 2017 skal sukkerkvotesystemet opphevast.

Fleire bønder i EU fryktar no at landbrukspolitikken blir meir oppsplitta mellom medlemslanda. Bur du i eit land der regjeringa ikkje veljer å bruke moglegheitene for ekstrastøtte, kan du risikere å tape i konkurransen på den opne EU-marknaden.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere