Den nye stortingsmeldingen om flom og skred viser at landets sikringsarbeid går i riktig retning – med økt fokus på forebygging som grunnlag for trygghet og beredskap. I tillegg vektlegger viktigheten av å styrke det tverrsektorielle samarbeidet på statlig nivå. Det er også positivt at den nye stortingsmeldingen om flom og skred har et eget kapittel tilegnet landbruket. Dette viser økt fokus på behovene for sikring av matjorda i landet.

22. oktober arrangerte Bondelaget frokostseminar om naturskade i landbruket.

Samtidig vektlegger kapittelet om landbruk behovet for sikring av landbrukets arealer og infrastruktur av hensyn til de direkte, konkrete kostnadene av naturskade i landbruket. Det fokuseres på de fysiske skadene, tapte avlinger med påfølgende produksjonssvikt, annen inntektstap og kostnader knyttet til tap av produksjonsdyr og skade på materiell og utstyr.

– Sammenlignet med utgiftene som følge av skade på forsikringsbare objekter, virker kostnadene som følge av naturskade i landbruket små. Men dersom man løfter blikket og ser sikring i landbruket i lys av beredskap og behovet for økt selvforsyningsgrad, ser vi at tilstrekkelig prioritering av sikring av matjorda vil være helt kritisk, sier Egil Hoen, 2. nestleder i Norges Bondelag.

Vi må altså se lenger enn kun de kortsiktige og direkte utgiftene av naturskade.

Egil Christopher Hoen, 2. nestleder i Norges Bondelag.

I høringsinnspillet ber Norges Bondelag Energi- og miljøkomitéen om:

  • Å prioritere sikring av matjord, av hensyn til beredskap og selvforsyning i mye større grad. Det må øremerkes midler til sikring av landbrukets infrastruktur og vårt samlede nasjonale produksjonsgrunnlag.
  • Å tilrettelegge lovverket slik at det blir lettere å gjennomføre praktiske forebyggende sikringstiltak, slik som masseuttak, plastring av elvekanter, steinsetting og lignende.
  • At saksbehandling gjennom naturskadeerstatningsordninga er rask og forutsigbar. 

Les hele vårt høringsinnspill til den nye stortingsmeldingen om flom og skred.

I den nye stortingsmeldingen er det et overordnet prinsipp at forebyggende tiltak skal prioriteres ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Derfor avslutter også kapittelet om landbruk med at det skal åpnes for at vannet får flyte over matjorda der dette er samfunnsøkonomisk gunstig. Men når det gjelder ivaretakelse av matjorda, er vi altså nødt til å se behovet for sikring i et mer langsiktig perspektiv. Dette er også i tråd med totalberedskapskommisjonen og Riksrevisjonens anbefalinger.

– Sikring av matjorda vår er helt nødvendig for å nå målet om økt selvforsyning og å sikre god matberedskap i en urolig verden, både for oss og for fremtidige generasjoner. Matjorda vil aldri nå opp på NVEs prioriteringsliste for deres forebyggende arbeid, og det er derfor helt nødvendig at sikring av matjorda må tilegnes en egen pott med øremerkede midler. I tillegg må regelverket tilrettelegge for at grunneiere kan gjennomføre enkle og effektive forebyggende tiltak før krisen skjer, avslutter Egil Hoen.

Det er verdt å merke seg at ordet «beredskap» gjennomgående nevnes gjennom hele stortingsmeldingen om flom og skred, men ikke i kapittelet om landbruk. Jordvern og matproduksjon nevnes bare én gang helt avslutningsvis.