SIFO-rapport: Nordmenn kritiske til genmodifisert mat (GMO)

Av Anne C. Wangberg,
  • Tips en venn om denne siden

GMO, genmodifisert mat

Norske forbrukere generelt, og kvinner spesielt, er skeptiske til genmodifiserte mat, viser en fersk undersøkelse.

Rapporten er skrevet av forsker Annichen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, på oppdrag for Nettverket for GMO-fri mat og fôr i Norge. I  løpet av januar og februar 2017 foretok de en undersøkelse blant norske forbrukere for å kartlegge deres holdninger til genmodifisert mat. Rapporten er basert på tall fra spørreundersøkelser og analyse av dybdeintervjuer.

Rapporten slår fast at kvinner og folk med høy utdannelse er mest kritiske. Rundt halvparten av de spurte var negative til salg av GMO-produkter i norske matbutikker i fremtiden. I følge SIFO-rapporten svarte kun 15 prosent at de var positive til å ha genmodifisert mat i norske butikker.

-Undersøkelsen viser at folk har satt seg inn hva GMO faktisk er og hva det betyr. Dette er viktig informasjon for oss i landbruket fordi vi har sammenfattende interesser med norske forbrukere. Det har blitt hevdet at GMO-debatten har vært styrt av følelser. Det tilbakevises i denne SIFO-rapporten, sier Birte Usland, bonde og styremedlem i Norge Bondelag.

Bekymret for konsekvensene

Svært mange av de spurte ga uttrykk for bekymring for hvilke konsekvenser bruken av GMO vil ha på naturen og økosystemene, i tillegg til egen helse.

-Dette sammenfaller med den gjeldende føre-var-holdning som norske bønder har, nemlig å si nei til bruken av genmodifiserte organismer i matproduksjon. Årsaken er at det fortsatt er for stor usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser dette kan ha for mennesker og miljø, sier Usland, og understreker at GMO kun har blitt brukt i 20 - 30 år, noe som er meget kort tid i et matproduksjonsperspektiv. 

Et argument som veide tungt for noen av de spurt, var viktigheten av GMO-produsert mat for å greie å produsere nok mat i verden i fremtiden. 31 prosent mente dette var viktig, mens 37 prosent det ikke var nødvendig for fremtiden matproduksjon.

-GMO har vist seg å ikke levere det som var forespeilet verken på mengde, evne til å tåle endret klima og værforhold eller på næringsinnhold. Det er fortsatt bærekraftig bruk av lokale ressurser som gir sikker og stabil matproduksjon, mener Usla

Generelt var menn mer positive til teknologien enn kvinner, og de yngre var mer positive enn de eldre. Menn ga uttrykk for at de i større grad enn kvinner var villige til å spise genmodifiserte matsorter som laks, kjøtt, epler og mais.

Dersom salg av GMO-produkter skulle bli en realitet i Norge, ga de spurte uttrykk for at det var viktig at disse produktene ble merket. Ikke bare for mat til mennesker, men også dersom det var genmodifisert fôr.

 

Hovedfunnene i rapporten

I hvilken grad ønsker forbrukerne slike produkter på det norske matmarkedet? Hvilke positive trekk mener de denne teknologien har? Og har de noen betenkeligheter – i så fall hva er det som bekymrer?

Hovedfunn:

  • Mange hadde hørt om GMO, men få mente de hadde særlig kjennskap til selve teknologien.

  • Delte meninger blant forbrukerne om bruk av GMO i matproduksjon.

  • Kvinner er mer kritiske enn menn.

  • Utdanning har også effekt. Folk med høy utdanning var i større grad enn de med lav utdanning negative og skeptiske, mens det var flere med lav utdanning som svarte «vet ikke» i spørreundersøkelsen.

  • Yngre er mer positive enn eldre.

  • Nesten ingen vil ha genmodifisert mat i norske butikker. Kun 15 prosent av respondentene var positive.

  • Hvis GMO-produkter skulle bli en realitet, var det svært viktig for forbrukerne at produktene ble merket. Dette gjaldt også for produkter fra dyr som har spist genmodifisert fôr.

  • Forbrukerne er delte i synet om GMO-mat vil bli nødvendig for å produsere nok mat i verden i fremtiden. 31 prosent mente det blir nødvendig, 37 prosent mente det ikke vil bli nødvendig.

  • Det er også delte meninger om GMO vil føre til mer eller mindre bruk av sprøytemidler.

  • Forbrukerne er først og fremst bekymret for konsekvensene for naturen og økosystemene. Svært mange er også bekymret for konsekvenser for egen helse.

  • Forbrukerne ga uttrykk for et nyansert syn på bruk av teknologien. Totalt sett viste både det kvantitative og kvalitative materialet imidlertid at usikkerhet og uheldige konsekvenser veide tyngre enn eventuelle fordeler for flertallet av de spurte.

Kilde: Annechen Bahr Bugge og Thea Grav Rosenberg: Fremtidens matproduksjon. Forbrukernes syn på genmodifisert mat: GMO-mat eller ikke? Oppdragsrapport nr. 2-2017. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Høgskolen i Oslo og Akershus

 

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
23
Mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus
Onsdag
23
Mai

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere