Sier nei til klimafondsordning

Av Elisabeth Sæther,
  • Tips en venn om denne siden

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen på gårdsbesøk for å se på klimaløsninger i landbruket
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen på gårdsbesøk for å lære om klimaløsninger i landbruket.

Regjeringen bryter med tidligere lovnader og vil likevel ikke åpne for en fondsordning for jordbruket. – En fondsordning hvor bonden gis skattefordel ved klimainvesteringer er nødvendig for å utløse de tyngste klimaløftene, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. Han håper nå at Stortinget vil gi nødvendig drahjelp.

Regjeringen presenterte i dag forslag til statsbudsjett for 2018. Her ble det klart at regjeringen ikke vil følge opp egen lovnad om å åpne for en egen fondsordning for jordbruket. Norges Bondelag har tidligere tatt til orde for at en slik ordning burde innrettes ved å gi skattefordel ved klimainvesteringer på gården og fikk i våres enstemmig støtte fra Stortingets næringskomite.

- Det trengs nye virkemidler for å sikre at de tyngste klimaløftene i næringa gjennomføres. Derfor mener vi det er behov for en klimafondsordning hvor bonden i praksis får skattefordel ved investering i utvalgte klimatiltak, sier Bartnes.

Bartnes er skuffet over at regjeringa bryter løftene de ga i 2013, men håper likevel at dagens Storting ikke vil la dette bli enda en tapt mulighet for å løfte landbrukets klimainnsats.

- For mange andre samfunnssektorer eksisterer det allerede verktøy for å stimulere til klimainvesteringer. Det er på høy tid at vi får på plass en lignende satsing for landbruket. I den sammenheng mener vi en fondsordning vil være et effektivt virkemiddel, sier Bartnes.

Bondelaget mener et klimafond for jordbruket bør utformes enklest mulig for både bonde og skattemyndigheter. Organisasjonen foreslår derfor at selve avsetningen bør gjennomføres som en regnskapsteknisk avsetning. Dette gir bonden mulighet til å avsette deler av overskuddet i foretaket. Når avsetningen senere benyttes til investeringer i klimatiltak oppnås en skattefordel på eksempelvis 85 % (som i skogfondsordningen). Investeringen blir på den måten et spleiselag mellom bonden og staten. 

For å sikre målretting av klimafondsordningen må aktuelle investeringstiltak defineres. Sentrale tiltak er bl.a drenering, biogass, lagring av husdyrgjødsel og driftsbygninger i tre. Skatteelement vil bidra vesentlig til å styrke lønnsomheten i disse klimatiltakene.

- Aktuelle tiltak og investeringer som utløser skattefordelen må løpende oppdateres ettersom det stadig bygges opp økt kunnskap om mulige klimatiltak i landbruket, avslutter Bartnes. 

Les Bondelagets innspill om fondsordning i Statsbudsjettet for 2018 (pdf.).

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
23
Mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus
Onsdag
23
Mai

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere