Ser Listhaug-effekten i norsk landbruk

Av Elisabeth Sæther,
  • Tips en venn om denne siden

Ferske tall viser at de største melkebrukene i Norge har hatt dobbelt så sterk inntektsvekst som et gjennomsnittlig stort melkebruk. – Nå begynner vi å se konsekvensene av regjeringens nedprioritering av distriktslandbruket, mener Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Inntektsutviklingen ble presentert da Budsjettnemda for jordbruket i dag la frem tallgrunnlaget til årets jordbruksforhandlinger. Her kommer det fram at fra 2014 til 2016 får de store melkegårdene over dobbel så sterk inntekstvekst som et gjennomsnittlig stort melkebruk.

- De ferske tallene viser tydelig Listhaug-effekten for norsk landbruk, hvor de store gårdsbrukene ble prioritert på bekostning av de mindre og mellomstore, sier Bartnes, som også viser til at mens de store har fått mer tilskudd, får de små brukene mindre over samme periode.

Han håper at den nye landbruks- og matministeren Jon Georg Dale i større grad vil ta vare på mangfoldet i norsk matproduksjon, og ikke bare en ensidig prioritering av de største gårdbrukerne.

- For å ta i bruk ressursene vi har til å produsere mat i Norge, må vi ha et landbruk tilpasset det norske landskapet. I de fleste landsdelene gir ikke naturen grunnlag for stordrift. Vi må derfor ta vare på mangfoldet i norsk landbruk, med plass til både store, mellomstore og mindre bruk.

Budsjettnemdas tall viser at det største hoppet mellom store, mellomstore og små melkebruk skjedde etter 2014 da jordbruksforhandlingene endte i brudd mellom partene. Jordbruksavtalen i 2015 stagnerte gapet mellom de store brukene og resten, men reverserte ikke utviklingen.

Lave renter gir bedre inntektsutvikling enn forventet

Budsjettnemndas tall viser en sterkere inntektsvekst i jordbruket fra 2014 til 2016 enn beregnet i fjor, tilsvarende 6000 kr per årsverk. Dette skyldes primært lavere rentekostnader og fall i drivstoffprisene samt at markedet for svinekjøtt var bedre i fjor.

- Det er positivt at inntektsutviklingen i jordbruket har vært bedre enn prognosene tilsa, men inntektsnivået er fortsatt langt lavere sammenliknet med andre grupper, sier Bartnes.

Han viser til at mens en melkebonde med gjennomsnittlig stor størrelse på gården sin hadde en inntekt på 350.000 kr per årsverk i 2015, var gjennomsnittslønnen til andre grupper i fjor 518.000 kr per årsverk. Prognosen viser at inntekten til melkebonden vil øke til 362.000 kr per årsverk i 2016, blant annet som følge av TINEs etterbetaling.

- Skal vi klare å rekruttere unge inn i landbruket trenger vi både velferdsordninger og muligheter for inntekt som er konkurransedyktige med resten av samfunnet.

Bakgrunn

Inntektsutviklingen:

  • Fra 2014 til 2016 er den forventede inntektsveksten i jordbruket 45.900 kr per årsverk. Dette er 6000 kr. per årsverk mer enn beregnet i fjor.

Hva er Budsjettnemda for jordbruket?

Budsjettnemda består av parter fra Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Statistisk sentralbyrå, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) innehar sekretariatsfunksjonen. Mandatet deres er å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av den økonomiske stilling i jordbruket, som skal brukes som utgangspunkt i de årlige jordbruksforhandlingene. 

For mer informasjon, kontakt:
Lise Boeck Jakobsen, tlf: 975 99 866

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal

Våre samarbeidspartnere