Sentraliserer makt, øker konfliktnivået og svekker tilliten
Regjeringen sendte i dag Stortinget de mest omfattende endringsforslagene i rovviltforvaltningen siden Stortinget vedtok rovviltforliket i 2004.
Region 2: Nordland
Region 3: Møre og Romsdal og Trøndelag
Region 4: Innlandet
Region 5: Oslo, Viken og Vestfold og Telemark
Region 6: Agder, Rogaland og Vestland
Bondelaget frykter at konfliktnivået vil øke, og at både posisjonen og tilliten til rovviltnemndene kan svekkes.
Seks fremfor åtte rovviltregioner
Bondelaget er kritisk til forslaget om å redusere antall rovviltregioner. Særlig den nye rovviltregion 5 Oslo, Viken og Vestfold og Telemark, vil bli svært stor.
- Forslaget om å redusere antall rovviltregioner vil øke konfliktnivået og redusere forvaltningens legitimitet gjennom at avstanden mellom beslutningstagere i rovviltforvaltningen og berørte beitebrukere og lokalsamfunn øker.
Styremedlem i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng
Vil etablere rovviltklagenemnd
«Rovviltklagenemnda behandler klager på vedtak om kvoter for kvotejakt på gaupe, lisensfelling og skadefelling av rovvilt, vedtak om skadefelling av enkeltdyr av rovvilt, vedtak om erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt og vedtak etter rovviltforvaltningens tilskuddsordninger. Rovviltklagenemnd skal oppnevnes av Kongen i statsråd», heter det i regjeringens forslag.
Norges Bondelag har tidligere gått sterkt ut og advart mot opprettelsen av en rovviltklagenemnd som blant annet skal behandle klager på lisensfellings- og skadefellingsvedtak. En betydelig andel av høringsinstansene som støtter Norges Bondelags syn på saken, men Klima- og miljødepartementet fastholder likevel at det skal opprettes ei slik rovviltklagenemnd.
Ei rovviltklagenemd endrer ikke konfliktlinjene i rovdyrpolitikk så lenge det er uavklart hvordan bestandsmålene skal følges opp. Hvordan en slik rovviltklagenemnd i praksis skal fungere, står fremdeles ubesvart. Med dette forslaget vil konflikten finne nye arenaer utenfor de ordinære politiske kanalene, og gjøre den politiske drakampen enda mer intens.
Styremedlem i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng
Norges Bondelag har, med flere, vært sterkt kritiske til at KLD alene skal utnevne medlemmene til ei slik nemnd. Hovedformålet bak forslaget er at nemnda skal øke tilliten til rovviltforvaltningen.
Dersom KLD alene skal utpeke medlemmene til en rovviltklagenemd, blir det ei nemnd uten et minimum av integritet, og vil svekke tilliten til rovviltforvaltningen. Det bør være innlysende at de må utnevnes av KLD, LMD og KMD.
Styremedlem i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng
Konsekvensen ved opprettelsen av ei slik nemnd, er at Stortingets mulighet til å styre rovviltforvaltningen gjennom instruksjon av regjeringen fratas.
Rovvilttematikken er et høyst politisk område, og antallet rettssaker vil øke ved opprettelsen av ei slik nemnd. Den demokratiske forankringen av rovviltforvaltningen vil på sikt svekkes.
Styremedlem i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng
Det er fremdeles en rekke spørsmål som står ubesvart når det gjelder hvordan en slik rovviltklagenemnd i praksis skal fungere. Av høringen fremgikk det at en tilhørende forskrift skulle sendes på høring i løpet av høsten 2019. Forslaget til forskriften er fremdeles ikke offentliggjort.
Redusert tilgang til nødverge
Regjeringen foreslår endring av nødvergeretten. Naturmangfoldloven § 17 har følgende ordlyd i dag:
«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.»
Regjeringen foreslår følgende endring:
«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.»
Brorparten av høringsinstansene går imot forslaget om at det skal inntas et vilkår om at rovvilt kun kan felles i nødverge når det «må anses påkrevd». I praksis reduserer dette adgangen til å bruke nødvergebestemmelsen, det innrømmer KLD selv.
Styremedlem i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng
Norges Bondelag advarer mot at dette forslaget i praksis kan innebære en innstramming av adgangen til å bruke nødvergebestemmelsen. KLD uttaler selv at «endringen kan sånn sett anses å innskrenke adgangen til å utøve nødverge».
Vil flytte bestandsmål
Forslaget søker å flytte bestandsmål for tre ynglinger av gaupe fra nord til sør i Norge, «blant annet av hensyn til samisk tamreindrift».
Norges Bondelag mener imidlertid at det er behov for å redusere bestandsmålet på 3 årlige ynglinger av gaupe i nord, men da ved at det nasjonale bestandsmålet reduseres fra 65 til 62 årlige ynglinger.
Enige på visse områder
Vi stiller oss bak enkelte av forslagene. Blant annet om å forskriftsfeste adgangen til å bruke fastmontert kunstig lys ved åtejakt på jerv, og at elektronisk overvåkning av jervebås tillates på permanent basis.
Styremedlem i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng
Bondelaget støtter videre forslaget om å gi Landbruksdirektoratet rett til å avgi uttalelse i forkant av vedtakelsen av de regionale forvaltningsplanene. Også forslaget om å endre rovviltforskriften § 18 slik at det fremgår at kommuner har klageadgang for enkeltvedtak fattet med hjemmel i forskriften, tiltredes.
Les endringsforslaget her
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-90-l-20192020/id2698850/
