I nærmere 15 år har Grimstvedt-saken pågått, en sak om hvordan festeavgiften skal reguleres. Onsdag 22. april avgjorde et enstemmig storkammer med 11 dommere i Høyesterett at grunneierne kan gjøre et engangsløft i festeprisen selv om festeavgifta allerede  er justert etter konsumprisindeksen. Det får stor betydning for mange grunneiere.

- Betyr mye for  mange

- Dette er svært gledelig, men ikke uventa, sier juridisk fagsjef i Norges Bondelag, Ole Jacob Helmen. Han har jobba med lovendringer på tomtefestesaken for Norges Bondelag siden 1990-tallet.

- Det betyr mye for svært mange grunneiere. La oss si at du har 30 festetomter. Om du tjener 2000 eller 10000 kroner per tomt i året kan være et avgjørende grunnlag for bosetting. Jeg tror dette vil ha stor betydning for  disktriktene, sier Helmen.

Det er om lag 170.000 festeforhold for bolig og fritidsbolig, og om lag 25 prosent av disse antas å ha en tomteverdiklausul.

Lang prosess

Ole Jacob Helmen og Norges Bondelag har vært sterkt engasjert i denne saka i mange år. Utgangspunkt for tvisten som endte med dommen i Høyesterett 22. april er ei fortolkning av tomtefesteloven, det vil si om hvorvidt engangsløftet for festeavgifter kan benyttes for standardavtalen fra Norges Bondelag av 1965.

Intensjonen fra Stortinget som vedtok engangsløftet i 2004, var at dette engangsløftet skulle gjelde kun ved førstegangs regulering av festeavgiften etter 2002. Da ble spørsmålet hvordan dette engangsløftet skulle anvendes på Bondelaget kontrakt av 1965. I denne avtalen er det nemlig en kombinasjon av konsumprisregulering hvert femte år og tomteverdiregulering etter et visst antall år som er fastsatt i den enkelte avtale.

Prinsippsak

Den samme Bondelagskontrakten var oppe til behandling i Høyesterett i 2007 i den såkalte Bøvre-saka i Larvik. Der sa Høyesterett at dersom festavgiften har vært regulert etter konsumpris etter 1. januar 2002, så er senere tomteverdiregulering utelukka. Deretter kom Lindheim-dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) i 2012, som sier at det skal være en rettferdig balanse mellom partene. Så gikk grunneier Abraham Grimstvedt til søksmål på bakgrunn av den samme kontrakten. Og dette prinsippet medfører at engangsløftet i Bondelagskontrakten ikke kan benyttes på bakgrunn av Bøvre-saka, så er det et brudd på menneskerettene.

Norges Bondelag har støtta Grimstvedt-saka som prinsippsak. Prinsippene som er nedfelt i Lindheim-saka fra 2012 har vært førende for Grimstvedt-saka i storkammer i Høyesterett, der dommen altså ble avsagt onsdag 22. april.