Scheel-utvalget varsler behov for store endringer i skattepolitikken

Publisert

Det regjeringsoppnevnte Scheel-utvalget leverte forrige uke sitt forslag til endringer i selskapsskatten. Utvalgets hovedoppgave har vært å vurdere den norske selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen.

- Det er nødvendig med faglig gjennomgang av skattereglene ved jevne mellomrom. Det norske næringslivet trenger konkurransedyktige rammevilkår også hva gjelder skatte- og avgiftsregelverket, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

- For næringslivet generelt, og landbruket med sitt lange investeringsperspektiv, er forutsigbarhet viktig. Det er derfor svært viktig at alle konsekvenser av eventuelle endringer i skattesystemet er grundig vurdert. Opphevelse av arveavgiften er et eksempel på at skatteendringer kan ha store utilsiktede konsekvenser for enkelte grupper, påpeker Bartnes.

Fra 27 til 20 prosent

Lars Petter Bartnes Utvalget anbefaler at dagens modell for skattlegging av selskaper beholdes, men at satsen reduseres fra 27 prosent til 20 prosent. Videre foreslås det en ny progressiv skatt som skal erstatte dagens toppskatt. Utvalget forslår også at det innføres en egen skatt på eierinntekter fra aksjeselskaper (utbytte og aksjegevinster). Utvalget har ikke vurdert endringer i skattemodellen for enkeltpersonforetak.

Bartnes minner om at regjeringen i sin politiske plattform signaliserer at de vil bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling. Norges Bondelag forutsetter at dette følges opp også i regjeringens arbeid med Scheel-utvalgets rapport. Forslagene om å reversere startavskrivning på maskiner og høyere sats for husdyrbygg i landbruket er forslag fra utvalget som bryter med regjeringens mål om skattegrep som styrker bondens økonomi.

Skattesystemet må brukes i fordelingspolitikken

Norges Bondelag er opptatt av at skattesystemet skal brukes i fordelingspolitikken. Forslaget om å oppheve en rekke fradragsordninger svekker denne muligheten og er derfor negativt.

- Vi merker oss også utvalgets forslag om å opprettholde formuesskatten av fordelingspolitiske grunner. Fritak av formuesskatt på arbeidende kapital er den beste modellen for å stimulere til at mer av den samlede kapitalen investeres i næringsvirksomhet og ikke i privatformue, avslutter Lars Petter Bartnes.