Det gjør at norsk matproduksjon får bedre forutsetninger. Her kan du lese om noe av det vi har fått til det siste halve året.

- Det siste halvåret har vi fått til veldig mye godt for norsk matproduksjon. Landbruket, og norsk mat, er i vinden – og det må vi bruke for å få til viktige endringer til det bedre for den norske bonden, sier Bjørn Gimming som er leder i Norges Bondelag.

Den 16. mai inngikk vi en jordbruksavtale med staten på over tre milliarder kroner. Jordbruket fremforhandlet en forhandlingsgevinst på 395 millioner kroner. 60.000 kroner til tetting av gap var mindre enn kravet fra jordbruket, men likevel et skritt i riktig retning. Les mer spesifikt om avtalen i denne saken.

Landbruket, og norsk mat, er i vinden – og det må vi bruke for å få til viktige endringer til det bedre for den norske bonden.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag

Økt melkepris og pristilskudd – svært positivt

En annen viktig sak var at fra 1. juli økte melkeprisen med 30 øre per liter. Dessuten ble det gitt et nytt pristilskudd på 32 øre per liter. Dermed økte pristilskuddet, det tidligere distriktstilskuddet, for melk med 32-62 øre pr liter.  Gjennom hele året har forbruket av melk og meieriprodukter fortsatt å øke, både drikkemelk og produkter som cottage cheese. Dette har gitt rom for mer produksjon av melk.

– Melkekvotene ble også satt til side fordi forbruket av kumelk fortsatte å øke. Økt produksjon sammen med økte priser og tilskudd er grep som til sammen vil bedre økonomien til melkebøndene, Det er positivt at vi alle spiser mer meieriprodukter og drikker mer melk, sier Gimming.

Fra 1. november er det ikke lenger målpris på melk, men en planlagt gjennomsnittlig engrospris som utgjør melkeprisen til bonden. Dette var ikke noe Bondelaget jobbet for, men måtte gjøres grunnet forpliktelser i WTO-avtalen. Det var viktig for Bondelaget å ha hånda på rattet i prosessen.

Prosenttoll på potet

En sak som fikk mye oppmerksomhet i mediene på sensommeren, var innføringen av prosenttoll på blant annet potet. Dette ble bestemt i 2023, men innført først i år, 1. september. Mange hevdet dette ville gi stor økning i utsalgsprisen på potet, noe som viste seg å ikke stemme. Bakgrunnen for å styrke tollvernet på potet var for å sikre at norske produsenter og norsk industri fortsatt skal ta risikoen ved å produsere gode poteter og potetprodukter her til lands. Alternativet ville vært mer import, da norske poteter var i ferd med å tape konkurransen mot utenlandske.

Nytt tallgrunnlag – en sak det fortsatt jobbes med

Ingen kan ha unngått å få med seg at det har blitt jobbet iherdig med nytt tallgrunnlag. I april 2024 klarte ikke Stortinget samle seg om et flertall da landbruksmeldinga ble behandlet. Norges Bondelag var svært skuffet, og pekte på at vi har vært en politisk kasteball. Sommeren 2024 krevde Stortinget ny behandling av tallgrunnlaget for å sikre et demokratisk vedtak. Behandlingen skal skje innen februar 2025.

Selv om Stortinget ikke har enes om hvordan man skal beregne bondens inntekt, har vår påvirkningskraft ført til flere seire for den norske bonden. Alle gjennomslag i forbindelse med tallgrunnlaget kan du lese i denne saken. For å nevne to viktige oppnåelser var det viktig for oss at det ikke ble noen hybridmodell, og at det er inntektsnivået i jordbruket som skal sammenlignes med andre, ikke bare utviklingen av inntektene. Men fortsatt ønsker vi følgende endringer:

  • Vi vil at et årsverk for bonden skal være 1700 timer, som for andre i samfunnet. Nå er det 1750.
  • Ingen normering av inntekten før den sammenlignes med andre.
  • Avkastning på all egenkapital.

Andre saker vi har vært med å påvirke

  • Landbrukets betydning for landets beredskap blir stadig mer aktuelt. To eksempler på det er at landbruket og foredlingsindustrien i nord fikk eget beredskapstilskudd i statsbudsjettet, og at Språkrådet faktisk kåret «beredskapsvenn» til årets ord!
  • De nye norske kostrådene skal basert på matens helseeffekt, og ikke på hvilken påvirkning maten har hatt på miljø og klima i produksjonsprosessen. Landbruket tar grep for stadig å kutte klimautslipp, men vi mener at det ikke hører hjemme i kostrådene.  I denne saken kan du lese vår reaksjon på de nye norske kostrådene.
  • To ulike løp i agronomutdanningen: Det blir mulig å velge to ulike løp i agronomutdanningen, enten tre år på skole, eller to år på skole og to år som lærling. Dette gir god fleksibilitet for framtidas agronomer.  
  • Ingen grunnlovsfestning av allemannsretten, som gjør at grunneiere fortsatt har stor råderett over egen eiendom. Dette er noe Norges Bondelag, sammen med flere andre har jobbet for.