Formålet med samlingen var å styrke kunnskapen og samarbeidet for økt karbonlagring i jord.

- Vi er glade for at så mange viser interesse for en av de mange klimaløsningene som bonden kan tilby, nemlig å bruke jorda til å lagre karbon. Skal vi klare å skape tilstrekkelig politisk trøkk om dette arbeidet trenger vi flere kloke hender og hoder i arbeid, sa Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag, da hun ønsket velkommen til samlingen.

Blant deltakerne var lederne fra miljøorganisasjonene Framtiden i våre hender, WWF, Spire og Utviklingsfondet, samt Økologisk Norge. Fagfolk fra Norsk Landbruksrådgiving og NIBIO var med for å fortelle og demonstrere hvordan fangvekster kan bidra til bedre jordhelse og økt lagring av karbon.

Miljøvernere gravde ned egne truser

Flere av deltakerne benyttet også anledninga til å delta i Norsk Landbruksrådgiving sin jordhelsekampanje hvor man oppfordres til å grave ned egen truse for å teste jordhelsa. Dersom trusa er oppspist til høsten er det et tegn på godt mikroliv i jorda og dermed god jordhelse.

Elise Viladsen i Norsk Landbruksrådgiving bistår når Jan Thomas Odegard (Utviklingsfondet) og Karoline Andaur (WWF) skal teste jordkvaliteten ved å grave ned egne truser

Økende interesse blant bønder

Norsk Landbruksrådgiving fortalte om en økende interesse for jordhelse og tiltak for økt karbonlagring i jordbruket.

Egil Christopher Hoen, bonde og styremedlem i Norges Bondelag, fortalte hvordan han gradvis hadde starta en omlegging av egen gårdsdrift hvor fokus på jorda hadde større plass enn før.

- Tørkesommeren 2018 var en vekker for meg. Ei bedre matjord er mer robust mot et klima i endring og gir mer stabile avlinger. Grep som mindre jordarbeiding, mer bruk av direktesåing og fangvekster gir bedre jordhelse og øker samtidig jordas karboninnhold, det er altså en vinnvinn, sa Hoen, samtidig som han understreket at en slik omlegging av gårdsdrifta er krevende.

- Det er ikke noe man bare kan gjøre over natta og alle gårdsbruk har forskjellig utgangspunkt. En omlegging i drifta er krevende, det stiller krav til ny kunnskap og nye investeringer. Det er derfor viktig at bonden får tilgang til gode fagmiljø med relevant kompetanse, samt at hun har rammevilkår som gjør det mulig å foreta nødvendige investeringer, sa Hoen.

Under strategiworkshopen ble økt satsing på kunnskap, bedre rammevilkår og dokumentasjon om klimaeffekten ble trukket fram av flere som nøkkelfaktorer for å lykkes med økt karbonlagring i jord.

Bonde Nathalie Bjørnebye og Egil Hoen forteller om karbonagro ute på Dysterjordet i Ås

Generalsekretæren i Bondelaget beskriver samlinga som svært vellykka.

- Våre organisasjoner er uenige på noen områder, men dette håper vi blir starten på et bredt samarbeid om karbonlagring i jord, til gode for både klimaet, matjorda og bonden, sier Hjørnegård..